Grunnfestet i Kristi fred

 Den freden Jesus levde i, var ikke helt uforstyrrelig, uten noen følelsesmessige forandringer. Det merker vi når vi leser evangeliet nøye.

Noen hevder at en sann, kristen fred betyr å mangle lidenskap og ha full kontroll over følelseslivet. Dette bygger på en misforståelse av de menneskelige lidenskapenes natur. I seg selv er lidenskaper og følelse verken gode eller onde. Det er vår vilje som avgjør om de blir en konstruktiv eller destruktiv kraft.

Jesu urokkelige fred skyldes at han alltid var ett med Faderens vilje. Hans menneskelige følelser og lidenskaper tjente denne viljen. Jesus har kjent glede, bedrøvelse og angst, han har blitt opprørt og sint.

Det ville være urimelig å strebe etter en fred som skulle være som en speilblank, urørlig vannflate. Hvis du vil likne på Jesus, skal du ikke undertrykke alle følelser. Men du skal la dem være festet i en uendelig dyp fred i tilliten til Gud. Følelsene er ikke noe som skal kastes herreløst omkring, de skal ha et grunnlag å stå på. Bare da kan de fylle sin rette funksjon. Lar du Kristi fred råde i hjertet (Kol 3,15), kan du tillate følelsene å komme fram.

"La intet forville deg, intet skremme deg. Allting forgår, bare Gud er den samme. Tålmodigheten seirer over alt. Den som stoler på Gud, skal ikke mangle noe. Gud alene er nok." (Teresa av Avila)

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 312

Indre fred

Jeg går rundt med et ord av den hellige Serafim av Sarov (bildet) i tankene:

"Oppnå indre fred, og mange kommer til å finne frelse gjennom deg."

Ordene er aktualisert gjennom at jeg for tiden opplever så mye kroppslig uro. Min tinnitus er blitt forverret, jeg skjelver mye mer. Fysisk sett er det veldig slitsomme dager.

Derfor snakker jeg vennlig til min sjel.

Den freden Serafim av Sarov taler om oppnås ikke i et øyeblikk. For å vinne denne indre freden kjempet han i mange år gjennom et liv i omvendelse og bønn. I 16 år var han munk, i 16 år levde han som eremit og i ytterligere 16 år i total avsondrethet.

Sakte, men sikkert begynte Serafim av Sarov å få en åndelig utstråling, men det skjedde først 48 år etter at han hadde gitt sitt liv til Herren. Men med hvilke frukter! Tusentalls pilegrimer søkte opp ham og gikk trøstet derfra. befridd fra tvil og uro, med ny innsikt om sitt kall eller de ble helbredet på kropp og sjel.

Skal vi oppnå og bevare den indre freden, er det umulig uten å leve i bønn.

Når den indre freden begynner å prege våre liv er vår tro blitt kroppsliggjort.