Har vi indre fred?

De første spørsmålene er ikke "Hvor mye gjør vi?" eller "Hvor mange mennesker hjelper vi?" men "Har vi indre fred?" . . . Jesu handlinger kom fra hans indre fellesskap med Gud. Hans nærvær var helbredende, og det forandret verden. På en måte gjorde han ingenting! «Enhver som rørte ved ham, ble helbredet» (Mark 6:56). . . .

Når vi elsker Gud av hele vårt hjerte, sinn, styrke og sjel, kan vi ikke gjøre annet enn å elske vår neste og oss selv. Det er ved å være fullt forankret i Guds hjerte at vi er kreativt forbundet med vår neste så vel som med vårt djupeste jeg. I Guds hjerte kan vi se at de andre menneskene som bor på denne jorden sammen med oss, også er Guds sønner og døtre, og tilhører samme familie som vi gjør. Også der kan jeg gjenkjenne og kreve min egen kjærlighet, og feire med naboene mine.

Samfunnet vårt tenker økonomisk: "Hvor mye kjærlighet gir jeg til Gud, hvor mye til min neste og hvor mye til meg selv?" Men Gud sier: "Gi all din kjærlighet til meg, og jeg vil gi til deg, din neste og deg selv."

Vi snakker ikke her om moralske forpliktelser eller etiske imperativer. Vi snakker om det mystiske livet. Det er det intime fellesskapet med Gud som åpenbarer for oss hvordan vi skal leve i verden og handle i Guds navn.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Den Hellige Ånds brennende nærvær og indre frihet

"All kjærlighets Gud, ofte glemmer vi at vi bærer Den Hellige Ånds brennende nærvær i oss. Men du vet hva det vil si å være menneske. Du vet at vi kan være glemsomme, selv når det gjelder det viktigste. Så gjør du det mulig for oss helt enkelt å holde oss i din nærhet, og vente i en enkel ydmykhet.

---
I dypet av oss er det lagt ned et kall til indre frihet. Og i denne friheten finnes det poesi. Den kan finne glede i små ting: vinden i trærne, lysets spill på himmelen, fellesskapet rundt et enkelt måltid, nærværet av mennesker vi elsker, barn ....

Begge tekstene er skrevet av bror Roger av Taize og hentet fra boken: I alle ting en stille glede. Verbum/Norges kristne råd, side 188.

Indre fred

Jeg går rundt med et ord av den hellige Serafim av Sarov (bildet) i tankene:

"Oppnå indre fred, og mange kommer til å finne frelse gjennom deg."

Ordene er aktualisert gjennom at jeg for tiden opplever så mye kroppslig uro. Min tinnitus er blitt forverret, jeg skjelver mye mer. Fysisk sett er det veldig slitsomme dager.

Derfor snakker jeg vennlig til min sjel.

Den freden Serafim av Sarov taler om oppnås ikke i et øyeblikk. For å vinne denne indre freden kjempet han i mange år gjennom et liv i omvendelse og bønn. I 16 år var han munk, i 16 år levde han som eremit og i ytterligere 16 år i total avsondrethet.

Sakte, men sikkert begynte Serafim av Sarov å få en åndelig utstråling, men det skjedde først 48 år etter at han hadde gitt sitt liv til Herren. Men med hvilke frukter! Tusentalls pilegrimer søkte opp ham og gikk trøstet derfra. befridd fra tvil og uro, med ny innsikt om sitt kall eller de ble helbredet på kropp og sjel.

Skal vi oppnå og bevare den indre freden, er det umulig uten å leve i bønn.

Når den indre freden begynner å prege våre liv er vår tro blitt kroppsliggjort.

Tider av indre fred

'Om vi skal vokse mot en djupere følelse av identitet og åpne oss selv for andre, trenger vi tider av stillhet og refleksjon, tid for indre fred og hvile.

Hvis vi stadig er opptatt av planer og et tvingende behov for å lykkes og bli satt pris på, eller hvis vi er slitne, anspent og stresset, så er det vanskelig å slå av på farten og ønske velkommen og lytte til realitetene og til andre.

Vår indre motor går for fort. Det er umulig å være stille og ta et steg tilbake fra det som skjer for å vurdere våre motiver og frykt. Hjertets stillhet er utslettet på grunn av støyen fra motoren. 

Vekst krever at vi er i form, godt uthvilt, avslappet i både kropp og sjel. 

Så det er viktig å finne sunn livsrytme, og vite hvor mye hvile vi trenger og hvilke typer avslapning som gir liv'.

Jean Vanier i Our Journey Home, side 153-154. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen