Hva var anabaptistenes styrke? Hva fikk dem til å utholde de svære forfølgelsene og lidelsene de ble utsatt for? Peter Hoover, leder for Rocky Cape Christian Community, en anabaptistisk kommunitet i Australia, har skrevet bok for å finne svaret på det spørsmålet.
I 1527, to år etter at den anabaptistiske bevegelsen startet i Zürch, med den første kjente troende dåp på europeisk jord siden den første kristne tiden, stilte man det samme spørsmålet. Så - i de djupe dalførene hvor elven Inn renner, mellom snøkledde østeriske fjelltopper begynner en underlig historie å sirkulere. Ryktene går om en spesiell magisk kapsel, inneholdene en flytende væske. Selv ikke djevelen visste hva den inneholdt. Anabaptistene skulle så tvinge de som ble omvendt til å drikke denne kapselens innhold! Selv en liten dråpe av denne kapselens innhold var nok til å få den som drakk i den andres makt.
Leonhard Schiemer, mens han satt fengslet i Rattenberg am der Inn, og ventet på å bli kappet hodet av, svarte på den tåpelige historien med disse velvalgte ordene:
"La oss si at dere har rett. La oss si at vi alle må drikke av denne kapselens innhold. Og som dere sier: djevelen aner ikke hva innholdet er. Hvis dere heller ikke kjenner innholdet, er dere også djevler. Hvis dere virkelig ønsker å få viten hva innholdet er, så skal jeg avsløre hemmeligheten!
Lik Kaifas taler dere sannheten uten å vite det! Dere sier at alle de som drikker av kapselen, selv om det bare er en dråpe, vil bli varig forvandlet. Hvor sant er ikke dette! Innholdet av flasken er et knust hjerte - pulverisert på korset. Og det innholder også den drikk vår bror og venn, Kristus Jesus drakk - edikk og galle.
Den inneholder også hans smerte fra hagen, hvor Han svettet blod.... Ingen kan drikke denne drikk uten virkelig å bli forvandlet for livet."
Etbrutt hjerte og fellesskap med Jesus. Slik svarte Leonhard Schiemer på typisk anabaptistisk vis.
De første anabaptistene fulgte Jesus. Det var så enkelt at folk hadde vanskelig for å forstå det. Og det var så vanskelig å forklare at folk synes det var noe mystisk ved det.
Da Det nye testamente falt i hendene på tyskerne på begynnelsen av det 16 århundre, var det mange som tok det de leste på ordet! Når de leste Jesu befaling: 'Kom følg meg,' så trodde de at det gjaldt dem. Når de leste: 'Snu det andre kinnet til", eller "Selg alt du eier," så var det det de gjorde!
De trodde at Jesus var Gud kommet i menneskelig kjød, og som viste dem hvordan de skulle leve, og at Gud faktisk forventet at de skulle leve slik. De tenkte at det å bli en disippel av Jesus, betydde å studere Hans lære, sette det ut i praksis og leve med konsekvensene av å følge Ham. Og de visste at det betydde døden.
Bildet viser en hule i Betswil i nærheten av Zurich i Sveits, som ble brukt som møteplass for anabaptister som ble forfulgt. Her feiret de sine gudstjenester.
(fortsettes)
