Når problemet blir at du tilhører en frimenighet

Det er en selsom opplevelse å lese hovedoppslaget i dagens Vårt Land, hvor stortingsrepresentanten Freddy Andre Øvstegård fra SV mer enn antyder en konspirasjon om et komplott mellom visse aktører, noe som har ført til at tre av fire KrF politikere som skal utarbeide norsk religionspolitikk tilhører samme  frimenighet i Oslo, nemlig Oslo Misjonskirke Betlehem.

Til Vårt Land sier Øvstegård, som forøvrig sitter i Familie- og kulturkomiteen i Stortinget:

"Det sår vesentlig tvil når et så lite miljø setter et så stort fotavtrykk i departementet som har ansvaret for tros-og livssyns-Norge. Trosloven Stortinget skal vedta denne våren vil legge rammeverket for religionspolitikken i et Norge som ikke lenger har en statskirke."

Senere i intervjuet problematiserer Øvstegård spørsmålet om hvorvidt disse tre kan ta uhildede avgjørelser i tros-og livssynsspørsmål.

Ville det ha vært bedre for stortingsrepresentanten fra SV at de tre hadde vært medlemmer av Den norske kirke? Tenk om de også kom fra en og samme menighet? Det er ikke så lenge siden man måtte være medlem av Den norske kirke for å inneha visse regjeringsposisjoner. Hele saken oser av en mistenkeliggjøring av norsk frikirkelighet. Dette forsterkes ved at kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum forutsetter at de tre både har kompetanse med hensyn til trosfriheten og kjennskap til Den norske kirkes utfordringer. Skulle ikke medlemmer av en norsk frimenighet ha det? Eller er dette en kompetanse som bare medlemmer av Den norske kirke besitter? Det er ikke så mange år siden norske frimenigheter ble forfulgt av Kirken, Den norske. Fremdeles merkes det i visse sammenhenger Den norske kirkes overlegenhet.

Oslo Misjonskirke er trygt plassert i kristen-Norge. Menigheten er en del av Misjonskirken Norge, som ble startet i 1884. Det er altså ikke en døgnflue vi snakker om. Menigheten driver en allsidig virksomhet med et tydelig samarbeid mellom ulike kirkesamfunn og har et godt rykte på seg i hovedstaden. Her finnes det absolutt kompetente mennesker til å ta på seg verv i de fleste områder av samfunnslivet. Hva angår de tre som er omtalt i denne saken så forstår de seg godt på spørsmål knyttet til tros-og religionsfriheten. Tross alt har Det Norske Misjonsforbund - nåværende Misjonskirken i Norge vært en av de fremste pådriverne for tros-og religiponsfrihet i Norge og utlandet. Det skyldes ikke minst hedersmannen, kirkehistorikeren og forfatteren Ingulf Diesen som i hele sitt liv kjempet for den.

Havutsikt, Roald Dahl og kroppsliggjort tro

Disse linjene skrives fra vakre Strand Hotel i Fevik. May Sissel og jeg er her i forbindelse med pastor- og lederdagene i Misjonskirken Norge, eller Misjonsforbundet som det het tidligere. Senere i dag skal jeg ha et seminar om bønn. Det gleder jeg meg til.

Det er litt underlig å komme tilbake til akkurat dette stedet. Somrene 1992-1993 ferierte May Sissel og jeg sammen med barna våre, Benedicte og Joachim i Grimstad, og da dro vi ut til den flotte sandstranden som finnes her for å bade. Herfra har vi mange gode minner.

Rommet vi ble tildelt oss i går kveld er veldig spesielt. Herfra burde det være mulig å skrive! På dette rommet bodde nemlig Roald Dahl (bildet), legendarisk engelsk forfatter av krim- og barnebøker, i flere somre og herfra ble mange av hans bøker til. Den lille balkongen utenfor rommet vårt ble spesielt bygget for ham og hans kone, slik at de kunne innta sin te med fantastisk havutsikt.

Jeg ble sittende i bilen nedover til Fevik å tenke på denne setningen:

Gjør som Gud, bli menneske!

En fantastisk setning. Inkarnasjonens under vil vi aldri helt forstå. Dette forunderlige at Gud ble menneske.

Men jeg tenker også på utsagnet til Grundtvig:

Menneske først, kristen så.

Det gir perspektiver det også. Veldige perspektiver.

I det hele tatt er den kristne tro en svært kroppsliggjort tro.

Det er gresk tankegang som skiller mellom ånd, sjel og kropp. Men våre trosrøtter er ikke greske, men hebraiske. Der ser man mennesket som ett hele.

Forfatteren Roald Dahl. Foto: Wikipedia.

Den fantastiske spisesalen på Strand Hotel Fevik. Begge bildene derfra er hentet fra deres nettside.