Svenskættet baptistpastor opplevde store vekkelser i Russland, del 4

I en serie artikler har jeg fortalt historien om Nikolaj Peysti, den svenskættede baptistpastoren som fikk stå i store vekkelser i Russland. Dagens bilde er ganske sjeldent. Det viser Nikolaj Peysti sammen med de russiske prinsessen Lieven og hennes døtre. Bildet er tatt i Paris i 1947. Prinsesse Lieven startet den første søndagsskolen i Russland. Her følger siste del:

Overalt hvor Nikolaj Peysti forkynte Guds ord kommer det skarer av mennesker for å høre. I avisen Trud for 21. april 1921 fortelles det om møtene med broder Peysti: "Folkets hus er overfylt, både salen og balkongene." Tema for Peysti's preken var "Korsets mysterium".

Men dette skjedde ikke uten motstand. I landsbyen Telindzy, hvor det nå fantes en liten baptistmenighet som en frukt av vekkelsen, grep politiet inn. Her ble to forkynnere arrestert, banket opp og klarte så vidt å unnslippe døden.

Arbeidet til Nikolaj Peysti utvidet seg. Familien dro til Harbin i Manchuria. Her forkynte han evangeliet til de 200.000 russerne som arbeidet ved jernbanelinjene der, og her ble også mennesker frelst og menigheter opprettet. Men arbeidet i Russland ble for vanskelig under kommunistregimet. Via Sibir og det europeiske Russland kom familien Peysti til Skandinavia. Det var i januar 1927. Etter å ha tilbrakt en tid i Finland, dro han til Sverige. I Sverige preket han i de største byene, for så å returnere tilbake til Helsinki, hvor han var pastor for en stor finsk-svensk forsamling.

Men Nikolaj Peysti klarte ikke å slå seg til ro. Han hadde kall til Russland. Via Amerika dro han tilbake til Manchuria og Harbin. I Amerika besøkte han hundrevis av menigheter. Han ble en del av Russian and East European Mission, og sammen med familien dro han til Harbin og ble der i fem år. Her utgav han et russisk blad, underviste på en bibelskole, men også her ble de utsatt for hard forfølgelse. Denne gangen av japanerne.

Våren 1935 flytter familien Peysti til New York. Her forkynner han og utgir kristen litteratur på russisk og engelsk. Han reiser stadig på misjonreiser verden over. Han forkynner og deler sin nød for Russland med de mange som kom for å lytte til hans prekener. Under 2. verdenskrig forkynner han evangeliet over World HCJB i Quito i Ecuador og via lokalradio i New York.

I Finland i 1947 blir han syk og besvimer mens han preker. Når han kommer tilbake til New York kollapser han. Tre uker senere, den 19 november, samler han familien rundt seg og tar farvell. Om natten sovner denne trofaste Herrens tjener inn i sin Fars gode favn.

Svenskættet baptistpastor opplevde store vekkelser i Russland, del 3

Familien Peysti led forferdelig i tiden de oppholdt seg i Petrograd (St.Petersburg), men midt oppe i alle disse lidelsene så de mange mennesker komme til tro. Martha Ivanovna forteller at Nikolaj talte til store ansamlinger av mennesker, ofte på gatene.

Etter noen måneder i Petrograd bestemmer den lille familien seg for å reise lenger inn i Russland. Det var en svært farefull ferd, med mange utfordringer og vanskeligheter. Båten de seilte med i Volga-distriktet ble stanset av de røde. Passasjerene fikk beskjed om enten å gå i land, eller reise tilbake. Familien Peysti bestemte seg for å gå i land. Det var verken noen havn der, eller noen landsby i nærheten, og de tre ble bare satt i land på stranden alene. Martha Ivanonva husker at det regnet og var veldig kaldt. Hun satte seg på en stein, pakket klærne godt rundt babyen og begynte å be: "Herre, hvorfor har du sendt oss hit?" Hun gråt bittert, og Nikolaj klarte ikke å høre på hennes og babyens hjerteskjærende gråt. Han gikk derfor fra dem et stykke, knelte ned og ba:

"Herre, det er Du som har kalt meg til Russland, slik at jeg skulle forkynne evangeliet og du har gitt løfter i Ditt ord om at du skal ta deg av dine barn. Nå ser du oss her i ødemarken, vi er i ferd med å dø av sult. Jeg bønnfaller deg: send mat, slik du sendte mat til Elia - du kan sende en engel eller en ravn, som kan bringe maten til oss."

Når Nikolaj løfter hodet ser han en skikkelse et godt stykke unna komme mot ham. Nikolaj kunne ikke si om det var en mann eller en kvinne. Denne skikkelsen gir ham en pakke, i det vedkommende sier: Jeg vet du ser etter mat til barnet." Så forlater skikkelsen Nikolaj. Han går tilbake til Martha og barnet. De er redde for å åpne pakken, da de tror dette er en gave sendt fra himmelen gjennom en engel. Når de tar mot til seg og åpner pakken inneholder den varm Semolina. (Jeg har ikke funnet ut hva dette er, men sannsynligvis en russisk rett).

Etter en tid når de frem til Samara, hvor de stanser en kort tid. Her blir Maria født, deres andre barn. De reiser videre, til Irkutsk i Sibir. Her dør Alice, deres første datter, svak som hun var av sult. Etter å ha begravd henne, reiser familien videre, og i 1918 når de Primorye regionen. I baptistkirken i Nikoolsk-Ussiri er det at Nikolaj blir pastor, og en rik tid begynner for menigheten og for dem.

Denne menigheten var grunnlagt i 1912, og i 1915 i følge det hemmelige politiets egne opplysninger, besto den av 25 medlemmer. Etter at familien Peysti kommer bryter det ut en stor vekkelse, og hundrevis av russere kommer til tro i hele dette distriktet. Ved begynnelsen av 1924 var det 30-35 menigheter grunnlagt, med nærmere 1200 medlemmer tilsammen. Overalt hungret folk etter å høre Guds ord, og de flokket seg rundt Nikolaj Peysti for å lytte til hans forkynnelse.

Bildet som følger denne artikkelen er hentet fra en artikkel i et kristent blad fra 1921 og viser Nikolaj Peysti og noen av hans nærmeste medarbeidere.

(fortsettes)

Svenskættet baptistpastor opplevde store vekkelser i Russland, del 2

I den første artikkelen fortalte jeg om den svenskættede baptistpastoren som fikk stå i store vekkelser i Russland. Vi kom så langt i hans livshistorie at Nikolaj Peysti møtte sin livsledsagerske, Martha Ivanovna Finskas, i Finland. Vi ser de to på dette bildet som er tatt i 1919.

Martha Ivanovna forteller at hennes mann kom til henne i 1918, og meddelte at han ville reise tilbake til Russland, fordi han opplevde at Gud kalte ham tilbake. Som jeg nevnte i forrige artikkel ble Nikolaj Peysti deportert til Finland på grunn av sitt misjonsarbeid i St.Petersburg. Nå - et år etter den kommunistiske maktovertagelsen i hjemlandet - ville han tilbake. Ekteparet Peysti var nå blitt foreldre til en liten gutt.

Martha Ivanovna ble fortvilet over det mannen sa: "Hvordan kan vi reise til Russland når det er slike forferdelige tider der borte?" Hun forteller også om reaksjonene i menigheten som ekteparet Peysti var en del av i Finland. De protesterte: "Dette ønsket ditt er ikke fra Gud. Hvis du reiser tilbake vil du ikke få mulighet til å forkynne. De vil skyte deg, eller du vil dø av sult." Så legger Martha Ivanovna til: "Men min mann hadde allerede gjort seg noen erfaringer om Guds ledelse og Guds vilje, og han ville ikke gi opp. Og ingen klarte å overtale ham, så vi pakket og dro." Til Petrograd som St. Petersburg nå ble kalt.

Martha Ivanovna forteller at det slett ikke var overdrevne de ryktene de hadde hørt om situasjonen i Russland:

"Hungersnøden var forferdelig, og mennesker ble myrdet på gatene. Dette så vi med våre egne øyne. Det ble delt ut matkuponger som gjorde at vi kunne få kjøpt en svært liten bit med brød, den var ikke tykkere enn fingeren min, litt hvete og to egg. Hveten og eggene skulle vare en måned. Selv om brødet var tynt, var det tungt. Det inneholdt mye urene ting. Brødet som vi fikk hver dag, delte jeg i tre deler. Det ene spiste vi til frokost, det andre til lunsj og den tredje biten til middag. Dette var alt vi hadde. Om vi hadde hatt penger spilte det ingen rolle, vi kunne ikke fått kjøpt noe likevel. Til påske hadde vi tre frosne poteter å spise. Jeg hadde det vondt i hjertet, når jeg så hvordan barnet vårt led."

Ekteparet Peysti sultet og led. Nikolaij fortsatte med å forkynne evangeliet i gatene. Ofte var han dødstrøtt og spurte om hans kone hadde noe de kunne spise. Det hadde hun ikke.

(fortsettes)

Svenskættet baptistpastor opplevde store vekkelser i Russland, del 1

Nikolaj Peysti er vel for de aller fleste av oss et ukjent navn. Men for mange russiske kristne er han en høyt respektert og elsket person. Nikolaj Peysti fikk nemlig stå i en stor vekkelse i årene 1918-1922, hvor mange mennesker kom til tro på Jesus. Det var mens han var pastor for baptistmenigheten i Nikolsk-Ussuri at denne menigheten opplevde hva vi kan kalle en eksplosiv vekst, og som en frukt av denne vekkelsen vokste det opp baptistmenigheter i hele Nikolsk-Ussuri distriktet. I dag heter byen Ussurijsk, og området Primorskij Krai, og ligger i en frodig dal i samløpet av tre elver, rundt 80 kilometer nord for Vladivostok. Byen har omlag 150.000 innbyggere.

Nikolaj Peysti ble født 10. desember i 1892 i St.Petersburg. Han var sønn av Ivan Ivanovich og Anna Vasilyevna Peysti. Det er interessant å merke seg at faren var av svenske av fødsel, mens moren var russisk. Nikolaj's foreldre var blitt kristne under vekkelsen i det russiske aristokratiet i St.Petersburg. Det skjedde gjennom den forunderlige tjenesten til Lord Redstock og prins Vasilij Aleksandrovich Pashkova, hvor mange russere ble frelst. Foreldrene drømte at deres sønn skulle gi sitt liv til Herren.

I 1895, da Nikolaj var tre år gammel, dør faren. 10 år gammel opplever han at moren mister alt hun eier, og må nå arbeide hardt for å få endene til å møtes. Det blir en kamp om livet. 12 år gammel må Nikolaj selv ut i arbeid for å kunne hjelpe til med å brødfø familien. Han arbeider om kveldene, etter at skoledagen er ferdig.

Nikolaj ble elev ved den første søndagsskolen som noensinne ble drevet i Russland. Den var organisert av Natalia F. Princess Lieven. 15 år gammel blir Nikolaj omvendt, og for å bruke hans egne ord: "jeg kom ut av det undertrykkende tvilens mørke og inn i den lyse og gledesfylte tro på Gud." Selv om han vokste opp i en kristen familie, måtte han selv ta denne beslutningen, slik alle andre må.

I 1911 reiser Nikolaj til Tyskland, nærmere bestemt til Frankfurt hvor han studerer ved Metodistenes telogiske seminar. Men den første verdenskrig tvinger ham til å returnere til Russland og St. Petersburg. Her arbeidet han og distribuerte kristen litteratur, før han ble arrestert og deportert til Finland. I Finland møter han Martha Ivanovna Finskas, som skulle bli hans trofaste livsledsagerske. Mange ganger takket han Gud for den gaven Martha var for ham.

(fortsettes)

Bildene viser Nikolaj Peysti sammen med kona Martha og barna deres: Daniel, Jarl og Maria. Bildet er tatt i 1923. Bildet av huset viser lokalene til baptistenes bedehus i Nikolsk. De holdt til i husets andre etasje.