Tyrkias ledende imam bar ottomansk sverd under fredagsbønnen i Hagia Sofia

Det var slett ingen vanlig fredagsbønn i en moske, det som foregikk i den tidligere kristne katedralen Hagia Sofia i går ettermiddag.

Lederen for Tyrkias Direktorat for religiøse affærer (Diyanmet), imam Ali Erbas, bar med seg et ottomansk sverd da han entret talerstolen i den historiske Hagia Sofia  katedralen i går.

I følge Siasat.com frambar mamen en spesiell 'khutbah' (preken), med tittelen 'Hagia Sofia - et tegn på beseiring' , en tale opprinnelig holdt av den ottomanske sultanen, Mehmet II, som beseiret Konstantinopel i 1453. Da imam Erbas fikk spørsmål etterpå, om hvorfor han bar med seg et sverd, svarte han at det er en tradisjon i moseker og symboliserer overvinnelse.

To grønne flagg hang også fra talerstolen for å symbolisere det samme:

Det store Kristus-ikonet og andre kristne symboler var dekket til.

I sin preken sa imam Erbas at 'lengselen som forårsaket en slik djup smerte i vårt folks hjerter kan vi nå sette en sluttstrek for.' Han la til: 'Dagen i dag er en dag da det lyde: Allahu akbar ... og det gir gjenlyd i Hagia Sofia og bønneropet stiger fra dets minareter. Dagen i dag da de troende står opp i bønn med gledens tårer, bøyer seg i underkastelse og prostrasjoner i takknemlighet. Dagen i dag er en ærens og ydmykhetens dag.'

Før bønnen leste Tyrkias presiden Recep Tayyip Erdogan fra Koranen. Det er anslått at så mange som 350.000 muslimer deltok i fredagsbønnen i Hagia Sofia.

Ukjent svensk misjonær øyenvitne til folkemordet på armenerne

En hittil ukjent misjonshistorie er blitt avdekket i Sverige. På minnedagen for det armenske folkemordet, 24. april, kommer mange til å hedre minnet om misjonæren Alma Johanssons heltemodige innsats på begynnelsen av 1900-tallet (bildet), ved hennes grav på Skogskyrkogården i Stockholm.

I år er det ganske nøyaktig 100 år siden det armenske folkemordet. Natten mellom 24.og 15. april 1915, startet nedslaktingen av armenerne i det daværende osmanske riket. Denne natten ble et hundretalls intellektuelle armenere bortført og regelrett henrettet i Istanbul. Mot slutten av dette året nådde man en topp, men innen 1923 var 1,5 millioner armenere myrdet. Fremdeles vil ikke Norge anerkjenne dette som et folkemord. For regjeringen er forholdet til Tyrkia viktigere. Det er nesten ikke til å tro.

Den svenske misjonæren Alma Johansson var øyenvitne til disse uhyrlige grusomhetene.

I juli 1915 befant hun seg i byen Musch - nåværende Mus i Tyrkia. Denne uredde kvinnen var alene. De andre misjonærene hadde flyktet på grunn av tyrkernes grusomme behandling av armenerne. I tre dager hadde armenerne måtte utstå de mest barbariske handlinger. Mennesker ble myrdet, hus ble satt i brann. Flere ganger var Alma selv i dødsfare. Kulene hvinte rundt henne, men hun ble ikke skadet og kunne senere fortelle om de kaldblodige drapene på uskyldige armenere. Hun fortalte om det hun hadde sett til både tyske og amerikanske diplomater.

Når Alma Johansson kom tilbake til Sverige senere dette året så var hun både fysisk og psykisk nedbrutt. Men fem år senere - i 1910 - reiste hun til Konstantinopel - dagens Istanbul - for å arbeide blant de armenerne som fremdeles befant seg i denne metropolen.

Hvem var så denne Alma Johansson?

Hun ble født i Häbo-Tibble i Uppland i 1881 og 20 år gammel leser hun i et blad om de foreldreløse armenske barnene. Det griper henne så sterkt. På denne tiden ble Kvinnliga Missionsarbetare stiftet, og de sendte henne først på et bibelkurs i Tyskland, før reisen gikk videre til dagens Tyrkia. Hun begynte sitt arbeide i byen Musch i den østlige delen av landet. Her arbeidet hun på et barnehjem og som sykepleier.

I 1930 - 15 år etter massakren - beskriver hun det hun har sett på denne måten:

'De som hörde de dödsdömdes fotsteg, som sågo skarornas skuggestalter, kunde ej glömma det, och ett leende syntes aldrig mer på deras läppar; tungt var minnet de buro på'.

Alma Johansson arbeidet blant armenerne i årene 1902-1941, først i den østlige delen av Tyrkia, og senere en periode i Konstantinopel og blant armenere i landflyktighet i Tessaloniki i Hellas. Alma Johansson døde nyttårsaften 1974.