Delt liv - det livet Kristus kalte oss til å leve, del 2

Her følger andre del av Charles Moore's vitnesbyrd:

"Å bli en del av Bruderhof var en prosess. Mens vi kjempet med å finne ut hva som var Guds vilje, forstod vi at vi trengte å være en del av et folk som mente på alvor at de ville oppleve Guds rikes realiteter her på jorda. Det å være menighet sammen skulle reflektere at alt i livet vårt handler om Guds rikes realiteter. For oss betydde det at vi ikke lenger hadde privat eiendom. I Guds plan er det Han som er den egentlige Eieren, vi er kun tjenere. Vi forsøker å uttrykke dette gjennom å dele alt vi har med de andre i fellesskapet. Våre avgjørelser tas i fellesskap, og vi lever sammen, og når det er mulig arbeider vi også sammen. På denne måten kan Guds rike verdier som enhet, likhet, fred og rettferd finne sine praktiske uttrykk som blir selve nerven i vårt daglige liv."

Charles Moore understreker at for ham og hans familie er Guds rike det som betyr noe.

"For meg er ikke Bruderhof en spesiell form for liv, eller en livsstil. For tiden lever jeg, min kone og vår datter i Albany, New York, i et hushold sammen med åtte andre mennesker. Det er et annerledes liv sammenlignet med våre øvrige kommuniteter, noen av dem består av hele 300 medlemmer. For oss er menigheten fellesskap. Det som betyr noe er at vi viser verden at når vi gjør Jesus til Herre i våre liv så blir hver enkelt del av livet og hver relasjon gjort ny."

Charles Moore mener at det største problemet man støter på når det gjelder et slikt liv i fellesskap er en selv!

"Enten det er vår uavhengighet, vår frykt, vår stolthet, vår selviskhet, det som står i veien for å dele liv med andre er oss selv. Dette er spesielt sant for de gode kristne - du vet de som har svar på alt. Johannes sier: "For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett. Og dette er budet som vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror." (1.Joh 4,20b-21) Jesus trenger ikke våre ord alene, men handling."

Bildet er fra et av fellesmåltidene i en av kommunitetene i Bruderhof.

(fortsettes)

Delt liv - det livet Kristus kalte oss til å leve, del 1

Charles Moore, som sammen med sin kone Leslie og datteren Brianne, tilhører Bruderhof-kommuniteten Park View House i Albany, New York, setter ord på den lengsel mange kristne går med etter et autentisk radikalt kristenliv.

Moore, som er forfatter av flere bøker, deriblant "Provocations: Spiritual Writings of Kirkegaard" og "Leo Tolstoj: Essential Writings" levde et liv utenfor ordinært kirkeliv da han ble frelst og ble en del av en evangelisk menighet. Det tok ikke lang tid før han ble en del av det etablerte menighetslivet, men dypt inne i ham kjente han på en utilfredshet og en lengsel etter noe mer. Mange av de som var medlemmer av forsamlingen hadde blitt kristne mens de var i 20 årene. Den gangen var de helt overgitt til Jesus, hvor alt dreide seg om Ham, men etter hvert som årene gikk ble de mer og mer tilpasset et liv som dreide seg om å karriere, tjene penger, familie og fritidsaktiviteter. Det meste dreide seg om selvrealisering, lite om det bibelske fellesskapsidealet.

Menigheten dreide seg stort sett om følte behov, men intet virkelig liv i og sammen med Kristus. Selve livet ble levd utenfor menigheten. De religiøse tingene skjedde i kirkebygningen - lovsang, bønn, undervisning, brødsbrytelse. Men det livet Kristus kalte sine disipler til: å være salt og lys, leve rettferdige og hellige liv, i et nært kristent fellesskap, var ikke bragt på banen i det hele tatt. Det meste dreide seg om søndagens møte, og så var man ferdig med menigheten.

Dette lyder vel kjent for mange av oss?

Charles og Leslie sluttet å gå i kirken. I stedet satset de på noen som ønsket "å være kirke sammen". Dette betydde flere ting: Først av alt at man gav seg til hverandre. Charles og Leslie ville ikke lenger leve som "selvstendige kristne". Charles forteller:

"Vi ville gi oss til en gruppe av mennesker som ville "kle på seg Jesus". Med andre ord: vi ønsket å leve et liv hvor ordene våre fikk kjøtt og blod, ble inkarnert, vi ønsket å være Kristi kropp legemlig tilstede på jorda. Jesus måtte bli Herre, i ett og alt. For det andre betydde dette selvlivets død. Vi skulle ikke lenger ha oss selv og våre talenter og vår egen åndelige vekst som vårt primøre referansepunkt. Jesus formante oss til å søke Hans rike først, Hans herredømme og rettferdighet, og så ville alt annet komme i tillegg. Sist, men ikke minst, betydde dette at vi la oss under ett Hode. Nøkkelen var at vi ville gjøre livet sammen med andre. Kristus gav seg selv for menigheten. I Ham springer et nytt fellesskap frem, en ny skapelse. Å være åndelig levende betyr ikke bare at vi står i forbindelse med vintreet, men at vi er med-lemmer. Dette er menigheten."

Det nystartede fellesskapet kom så i kontakt med den anabaptistiske bevegelsen Bruderhof, i sin tid grunnlagt av Emma og Eberhard Arnold.

Bildet viser medlemmer av Park View House som hjalp til med å reparere et jernbanespor i Albany.

(fortsettes)