Henan - fra folkelig motstand til Kinas vekkelsessenter, del 1

I dag begynner en ny serie på bloggen, hvor jeg vil presentere kirke- og vekkelseshistorie fra Kina. Nærmere bestemt fra Henan provinsen, som er blitt kalt Kinas Galilea. Ikke bare er Henan den mest befolkningsrike provins i Kina med sine 100 millioner, men har også det største antallet kristne. Henan er selve vekkelsessenteret.

Men slik har det ikke alltid vært. Tvert om.

Artikkelserien er bygget på boken til Paul Hattaway: Henan - The Galilee of China The Church in China: The 'Fire and Blood' Series Volume 2, utgitt av Piquant editions, 2009. Distribuert gjennom William Carey Library.

Protestantisk misjon i Kina starter med Robert Morrison i 1807. Men det skulle gå hele 68 år til før de første protestantiske misjonærene satte sin fot i Henan provinsen. Misjonsarbeidet begynner i april 1875 da Henry Taylor fra China Inland Mission besøker Henan, sammen med den kinesiske evangelisten Yang fra Hubei provinsen.

Hudson Taylor
Tidligere dette året hadde grunnleggeren av China Inland Mission, den legendariske Hudson Taylor, sendt ut en appel om 18 nye misjonærer som skulle bryte nytt land i det kinesiske innlandet. Nærmere bestemt i ni provinser.

Henan var den syvende av disse ni provinsene som fikk besøk av disse misjonærene. Henry Taylor - ikke i slekt med Hudson - klarte å få leid et sted å bo i Runing.

I det aller første nr av Chinas Millions - bladet som ble utgitt av China Inland Mission - i juli 1875 - uttrykker han optimisme med hensyn til å få etablert en misjonsbase i Henan provinsen:

'Som dere har uttrykt som deres ønske at jeg skulle anse Henan som min fremtidige sfære, så vender jeg mine øyne mot de 25 millioner med sterk lengsel. Hvis Gud gjør meg i stand til det - og jeg tror Han vil - vil jeg bringe evangeliet dit med fremgang. Det vil være en grunn til å fryde seg gjennom evigheten. En hel provins å fylle i dette enorme misjonsfeltet; men hvis Gud gjennom sin nåde fyller oss, vil kraft og velsignelse følge våre bestrebelser ...'

(fortsettes)

Mismodighet og resultater

Av og til kan man kjenne mismotet komme sigende. Resultatene av vårt arbeid kan kjennes så små. Da har det styket meg å tenke på mennesker som fortsatte å arbeide likevel, for så en dag å oppleve at Gud gav vekst.

William Carey (tegningen) arbeidet og ba i syv år i India før han kunne døpe den første troende. I dag er denne baptistmisjonæren kjent som "misjonens far".

Adoniram Judson arbeidet syv år i Burma før han vant den første for Gud. Han ba syv ganger om dagen og rystet nasjonen.

Robert Morrison arbeidet og ba i syv år før han så den første kineser vunnet for Jesus. I dag opplever Kina kirkehistoriens aller største vekkelse, med mer enn 100 millioner kristne.

Robert Moffat arbeidet, ba og vetet i syv år før han opplevde at Den Hellige Ånd beveget seg i Afrika.

Hvorfor akkurat syv år? Jeg vet ikke, ikke annet enn at dette er fullkommenhetens tall. Det jeg vil ha frem er dette: De fortsatte arbeidet.

Apostelen Paulus skriver i Gal 6,9:

"Og la oss ikke bli trette av å gjøre det gode, for i rette tid skal vi høste, hvis vi bare ikke mister motet."