Adoniram Judson om dåpen

Adoniram Judson hører med blant trosheltene i kristenhetens historie. Ikke minst på grunn av hans pionerarbeid med å nå Burma med evangeliet. Det er ikke for ingenting at han er blitt kalt 'Burmas apostel'.

Her om dagen kom jeg over noe han skrev om dåpen, som jeg synes var så godt at jeg har valgt å oversette det til norsk.

For de som ikke kjenner til ham så ble Adoniram Judson født i 1788 og døde i 1850. Han var opprinnelig kongregasjonalist men gikk så over til baptistene. Adoniram var bare 25 år gammel da han skulle bli den første nordamerikanske protestantiske misjonæren som skulle preke i Burma. Han skulle bli i Burma i 40 år, og oversatte blant annet Bibelen til burmesisk og etablerte mange baptistmenigheter i landet. Hans misjonsarbeid sammen med Luther Rice ledet til at den aller første sammenslutningen av baptistmenigheter i Amerika i den hensikt å støtte misjonærer økonomisk og med opplæring.

Men tilbake til sitatet:

'Etter mange prøvelser, som ingen vet om, måtte jeg gi avkall på et system der jeg er blitt utdannet, og da kom jeg frem til den fulle overbevisning, at full neddykkelse av den som bekjenner troen på Jesus, er den eneste kristne dåp'.

Det er gledelig å se at flere og flere nå døper med full neddykkelse.

"Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv'. (Rom 6,3-4)

40.000 feiret 200 års jubileum i Burma - landet har 1,6 millioner baptister

Mer enn 40.000 baptister deltok på 200 års jubileet for de amerikanske misjonærene, Adoniram og Ann Hasseltine Judson's ankomt til Burma.

De kom fra hele verden for å ta del i jubileumsfeiringen i Myanmar. Adoniram Judson regnes som Burmas apostel. Det er anslått at så mange som 30.000 allerede befant seg i Myanmar ved starten av den fire dager lange jubileumsfesten, mens resten kom til etter hvert.

Adoniram Judson og hans kone var en av de aller første amerikanerne som sendes ut som misjonærer. De hadde bare vært gift i syv dager da de satte seil for India 19.februar 1812. De dro ut som misjonærer fra en kongregasjonalistisk sammenheng. Underveis på den fire måneders seilasen ble de to gjennom sin daglige bibellesning overbevist om at deres dåpssyn er feil, og at dåp på bekjennelse av sin tro med full neddykkelse er den rette nytestamentlige dåpen. Det fører til at de blir baptister, og siden de nå ikke lenger var å betrakte som utsendinger fra sin kongregasjonalistiske sammenheng, sto de på bar bakke økonomisk.

Når de ankommer India nektes de to adgang til landet, og de seiler videre til daværende Burma, nåværende Myanmar, hvor de ankommer 13. juli 1813. Luther Rice, en annen amerikansk misjonær som også er blitt overbevist om det baptistiske dåpssynet, returnerer til USA for å samle inn penger til 'The General Convention of the Baptist Denomination in the United States for Foreign Missions', populært kalt 'The Triennial Convention', grunnlagt i 1814.

Denne organisasjonen - nå kjent som American Baptist Churches USA - tjente som en støtteorganisasjon for utsendte misjonærer for amerikanske baptister både i Nord og Sør inntil Sørstatsbaptistene så dagens lys i 1845.

Adoniram Judson var lingvist, og ganske tidlig i sin misjonærtjeneste begynte han å oversette Bibelen til burmesisk. Han fullførte også den første burmesiske gramatikken. Arbeidet han startet opp har vært særdeles fruktbærende: 1,6 millioner baptister i mer enn 4700 menigheter i et land som anslagsvis har 90 prosent buddhister og fire prosent kristne. Og veksten har skjedd i perioder med forfølgelse og forbud mot baptister.

Et klenodium fra Burma

Evangelist Bob DeWitt holder litt av et klenodium i hendene. Han er for tiden i Burma og søndag besøkte han U Naw Memorial Baptist Church.

Dette er den første menigheten som ble plantet av pionermisjonæren Adoniram Judson. Det skjedde i 1816 og har navn etter den første burmeseren som kom til tro på Jesus.

Evangelist Bob DeWitt fikk et møte med han som er pastor i denne menigheten i dag, den 16 i rekken.

Boken evangelist Bob DeWitt holder i hendene er den aller første utgaven av den burmesiske Bibelen som Adoniram Judson oversatte. Den kom ut i 1840, og er oversatt etter samme bibeloversettelsestradisjon som King James Bibelen.

Adoniram Judson skrev også en burmesisk-engelsk ordbok, og grunna Judson College, som skulle slås sammen med Universitetet i Rangoon, nå Yangoon, i 1920.

La oss be for misjonsarbeidet evangelist DeWitt driver i Burma. Det skjer i samarbeide med baptistpastoren vi har hatt kontakt med i flere år, Thaung Ngaih Lien,

Burma er vidt åpent for evangeliet

I går delte pastor Thaung Ngaih Lian (til venstre på bildet), en sterk historie med oss. Jeg har skrevet om Thaung Ngaih Lian mange ganger før. Han er pastor for en baptistmenighet i Yangon i Burma, og vi har holdt kontakt med ham i flere år nå.

I går kunne han fortelle oss om en mann som helt siden han gikk på videregående skole har søkt etter sannheten og etter en levende Frelser.

I forbindelse med det pågående 200 års jubileet for Adoniram Judsons ankomst til Burma, hadde pastor Liam holdt noen møter hvor han på en enkel måte hadde presentert evangeliet. Den unge mannen hadde vært tilstede på disse møtene, men han hadde avvist det han hørte Lian forkynne.

Siden den dagen hadde han ikke fått sove. Han klarte ikke å spise, heller ikke arbeide. Her om dagen tok den unge mannen kontakt med pastor Lian og spurte om han ikke kunne få en samtale med ham. I går kom han hjem til pastor Lian og spurte hvordan han kunne bli frelst.

'Jeg samtalte med ham i et kvarter. Jeg forklarte hva evangeliet handlet om, og uten å nøle tok han i mot Jesus som sin Frelser og Herre,' forteller pastor Lian, som legger til: 'Jeg takker Gud for evangeliet som har kraft i seg til å frelse fortapte syndere som setter sin lit til Jesus i tro på Hans nåde'.

Jeg snakket med pastor Lian sent i går kveld og han sa da: 'Burma er vid åpent for evangeliet, og mange mennesker har en slik lengsel etter Gud'. La oss fortsette å be for denne nasjonen, om en gjennomgripende vekkelse som vil føre mange mennesker til tro på Jesus.

På bildet ser vi pastor Lian lede den unge mannen til tro på Jesus.

Ringen sluttes for burmesiske og amerikanske baptister

Sirkelen er i ferd med å sluttes! 200 år etter at de første baptistmisjonærene ankom Burma fra USA, ser nå Myanmar Baptist Convention og American Baptist Churches frem til å kunne skrive et nytt kapitel når det gjelder samarbeide i endret misjonslandskap.

For burmesiske baptister som emigrerer til USA sørger for åndelig vekst og uttrykker samtidig stor takknemlighet overfor det kirkesamfunnet som først brakte dem evangeliet.

Yam Kho Pau, som er generalsekretær for generalsekretær for Myanmar Baptist Convention, inviterte nylig American Baptist International Ministries til å fornye relasjonene dem i mellom. På grunn av politiske uroen som har preget Burma siden 1960 har det ikke vært lett å opprettholde samarbeidet.

Adoniram Johnson
Det var 12.februar 1812 at en ung mann ved navn Adoniram Johnson gikk ombord i en båt som satte kurs for India. Han var sønn av en kongregasjonalistisk pastor fra Massachusetts. Da hadde han vært gift i syv dager. Hans utvalgte var Ann Hasseltine Judson. De hadde reist ut som misjonærer for Amerikas første misjonsselskap, American Board og Commissioners for Foreign Mission. Misjonsselskapet var dannet av Kongregasjonalister i New England i 1810.

Seilasen varte i fire måneder. Ombord arbeidet Adoniram Johnson med oversettelsesarbeid. Mens han studerte Det nye testamente ble han overbevist om at troende dåp med full nedykkelse var en bibelske dåpen. Etter å ha kommet frem til Calcutta delte han sin nye overbevisning med American Board og bestemte seg for å slå seg i lag med baptistene.

American Board var redd for den innflytelsen Adoniram Johnson ville kunne få og beordret ham og hans kone tilbake til USA.

Ekteparet Johnson satte derimot seil for Burma. Der skulle de arbeide i seks år før de kunne døpe de første i et buddhistisk land.

Eldste baptistsamfunn i USA
I mens holdt uavhengige baptistmenigheter i USA på å danne et nettverk av menigheter: The General Missionary Convention of the Baptist Denomination in the United States of America for Foregn Mission. De hadde sans for lange navn den gang. Det nye kirkesamfunnet ble populært kalt The Triennial Convention fordi møttes til konferanse hvert tredje år. I dag går dette eldste amerikanske baptistsamfunnet under navnet American Baptist Churches USA.

Nå fylles deres kirker av burmesere som revitaliserer amerikanske baptistmenigheter! Ringen er sluttet.

Tragisk brann ødela viktig bibelskole i grenseområdet mellom Thailand og Myanmar

The Kawthoolei Karen Baptist Bible School and College ble fullstendig ødelagt av en brann 28. april.

Bibelskolen ble grunnlagt i flyktningeleiren Mae Le, som ligger i grenseområdet mellom Thailand og Myanmar, av Saw Simon. Saw Simon fikk Menneskerettighetsprisen for år 2000, som gis av Baptistenes Verdensallianse. Også hans hus ble flammenes rov. Brannårsaken er ukjent. Det er i huset til Saw Simon at brannen skal ha startet, for så å spre seg til bibelskolebygningen.

Bibelskolen i Mae Le har hatt stor betydning de årene den har eksistert. Mer enn 300 bibelskolestudenter studerte Guds ord her! Her har mange fått sin teologiske utdannelse, og har senere reist ut som evangelister og disse vitnene har vunnet mange for Jesus i grenseområdene mellom Thailand og Myanmar (Burma).

Stan Murray, som er områdeleder for Sørøst-Asia og Japan for International Ministries of American Baptist Churches USA, sier at 'skolen trente unge mennesker som skulle tjene flyktningeleirene og i de mange land hvor burmesiske flyktninger slår seg ned, inkludert USA'.

Både Saw Simon og bibelskolen mistet alt  i forbindelse med den tragiske brannen, men ingen mennesker skal være skadet.

De første baptistmisjonærene ble sendt ut fra Amerika i 1814, og det var her til Burma at Adoniram and Anne Hasseltine Judson, startet opp sitt store pionerarbeide.

En video av brannen kan sees her:

http://vimeo.com/41199020

Et 200 års misjonsjublieum verdig å feires

Som tidligere omtalt på bloggen kunne vi i februar måned feire 200 års jubileet til utsendelsen av de første ordinerte amerikanske evangelikale misjonærene. Historiens gang endret seg med utsendelsen av baptisten Adoniram Judson og fire andre misjonærer. For med dem kunne nye mennesker for første gang i de områdene hvor de fikk sitt virke, høre evangeliet for aller første gang.

Når Adoniram Judson og hans kone Ann Hesseltine satte seil og forlot Amerikas kyster i 1812, så markerte det ny æra for amerikansk og kristen innflytelse. Til å sørge for deres underhold, ble det første av mange misjonsselskaper født: The American Board of Commissioners for Foreign Missions (ABCFM). Lignende organisasjoner skulle snart se dagens lys, som skulle sende av gårde tusenvis av misjonærer til alle jordens hjørner. Ved midten av det 20 århundre sendte Amerika ut flere misjonærer enn noe annet land i verden.

Og slik har det fortsatt. 127.000 av de 400.000 utenlandske misjonærene som ble sendt ut i 2010 kom fra Amerika. Det viser tall fra the Center for the Study of Global Christian at Gordon-Conwell Theological Seminary, med tilholdssted rett utenfor Boston.

Ekteparet Judson ble nektet adgang til det britiske India. De fortsatte ferden videre til Burma, eller våre dagers Myanmar. Her skapte de et gramatikalsk system, oversatte Bibelen til burmesisk, og så mennesker komme til tro på Jesus. Kristne forsamlinger har overlevd frem til i dag, og fremdeles feires Judson-søndagen i Myanmar, hver eneste juli.

Og 200 års jubileet er behørlig blitt markert ved ulike arrangementer mange steder i USA, og vil fremdeles bli markert gjennom hele året. For dette er virkelig et jubileum verdig å markeres.

Likevel var det de lokale burmeserne som brakte evangeliet videre inn i landet, og evangeliet går sin seiersgang fremdeles mange steder hvor det pågår sterke vekkelser.

Denne måned er det 200 år siden de første amerikanske misjonærene ble sendt ut på misjonsmarken

Denne måned kan våre amerikanske trosfeller feire at det er 200 år siden den første gruppen av amerikanske misjonærer ble sendt ut av landet på sitt første misjonsoppdrag. Og akkurat det kan vi alle glede oss over, for dette var starten på en ny misjonsbølge som skulle få positiv smitteffekt overfor mange andre.

Den amerikanske misjonstradisjonen begynner i en kirke i New England. Fire unge menn blir ordinert som misjonærer i denne kongregasjonalistiske menigheten, og seilte med skip til India. Den som legger fundamentet er baptistpastoren Adoniram Judson (bildet) og hans kone Ann Hasseltine Judson. De to ankommer Burma i 1812.

Jeg kommer tilbake med flere artikler om dette jubileet de kommende dagene. I dag kan vi benytte anledningen til å takke Gud for det som begynte for nøyaktig 200 år siden, og for alle de tusener av misjonærer som er blitt sendt ut på feltet siden. USA er fremdeles det landet som sender ut flest misjonærer. Hva skulle vi gjort uten dem?

Mismodighet og resultater

Av og til kan man kjenne mismotet komme sigende. Resultatene av vårt arbeid kan kjennes så små. Da har det styket meg å tenke på mennesker som fortsatte å arbeide likevel, for så en dag å oppleve at Gud gav vekst.

William Carey (tegningen) arbeidet og ba i syv år i India før han kunne døpe den første troende. I dag er denne baptistmisjonæren kjent som "misjonens far".

Adoniram Judson arbeidet syv år i Burma før han vant den første for Gud. Han ba syv ganger om dagen og rystet nasjonen.

Robert Morrison arbeidet og ba i syv år før han så den første kineser vunnet for Jesus. I dag opplever Kina kirkehistoriens aller største vekkelse, med mer enn 100 millioner kristne.

Robert Moffat arbeidet, ba og vetet i syv år før han opplevde at Den Hellige Ånd beveget seg i Afrika.

Hvorfor akkurat syv år? Jeg vet ikke, ikke annet enn at dette er fullkommenhetens tall. Det jeg vil ha frem er dette: De fortsatte arbeidet.

Apostelen Paulus skriver i Gal 6,9:

"Og la oss ikke bli trette av å gjøre det gode, for i rette tid skal vi høste, hvis vi bare ikke mister motet."

Adoniram Judson - Burmas apostel, del 1

De fleste som hører ordet "Burma" i dag forbinder nok det først og fremst med Aung San Suu Kyi og det despotiske militærregimet. Men for noen generasjoner siden, var det et annet navn som dukket opp i folks bevissthet, når de hørte om Burma: Adoniram Judson (bildet).

Adoniram Judson er blitt kalt Burmas apostel.

I en artikkelserie skal vi se nærmere på historien om mannen som i 27 år arbeidet med å oversette Bibelen til burmesisk. I dag kan mennesker i denne delen av verden finne svaret på livets store spørsmål ved hans oversettelse, som fremdeles, så mange år etter, regnes for å være den beste i sitt slag.

Adoniram Judson (9.august 1788-12.april 1850) var en amerikansk baptistmisjonær som arbeidet i Burma i nesten 40 år. I en alder av 25 år var Adoniran Judson den første protestantiske misjonær som ble sendt ut fra Nord-Amerika. Hans arbeid ledet også til at den forste sammenslutningen av baptister i Amerika ble dannet.

Adoniram Judson ble født i Malden i Massachusetts og flyttet med familien - hans far var prest - til Wenham, Braintree og Plymouth, men var aldri lenger fra Boston enn at det gikk an å ri på en dag. "Han vokste opp i en atmosfære så kultivert og fin som tenkes kunne," skriver Faith Coxe Bailey i boken "Burmas apostel", og legger til:

"Faren var prest i den kongregasjonalistiske kirken, og noen har beskrevet ham på denne måten: 'Hans hvite hår, rake skikkelse, alvorlige utseende og noe høytidelige måte å opptre på, gjør at man er ikke helt sikker på om man skal plassere ham sammen med jødenes patriarker eller romernes senatorer.' Moren var en meget vennlig og god kvinne, fæmælt og med korrekt opptreden under alle forhold. Muligens var hun like redd for den dominerende stilling som hennes mann hadde i huset som barna. Adonirams søster, Abigail, var halvannet år yngre enn ham, brorer Elnathan seks år yngre."

Faren til Adoniram hadde store ambisjoner for sin sønn. Gutten skulle bli stor, berømt, fremragende. Da faren vendte tilbake fra en prekenreise, og den tre år gamle sønnen satte seg på fanget hans og begynte å lese et helt kapittel fra Bibelen, var Judson senior viss på at hans håp skulle bli virkeliggjort. At unge Adoniram samlet nabolagets barn rundt seg og preket for dem da han var fire år, ble også langt merke til med stor glede.

(fortsettes)

Anabaptister fører arbeidet til Adoniram Judson i Burma videre

For første gang finnes det nå anabaptistiske grupper i Burma, eller Myanmar, som landet nå offisielt heter. Gruppene av anabaptister er spredt over et område som dekker landets 12 provinser. Til å føre tilsyn med menighetene er det valgt en egen biskop, James Hre Ling, i april i år (det store bildet). Hans arbeid består nå blant annet av å utnevne biskoper for de ulike provinsene.

De ulike anabaptistiske gruppene er aktivt involvert i evangeliseringsarbeid, og stadig kommer nye til tro på Jesus. Behovet for undervisning er stort, og det skjer under vanskelige arbeidsforhold på grunn av landets brutale militærregime.

Burma har en sterk baptistisk arv. Det var hit Adoniram Judson kom, han som skulle bli kalt for Burmas apostel. Adoniram Judson (1788-1850) var en amerikansk baptistmisjonær som arbeidet nærmere 40 år i Burma. 25 år gammel dro han som den første protestantiske misjonæren sendt fra Nord-Amerika til å forkynne i Burma. Hans arbeid førte til at den første sammenslutningen av baptister i Amerika ble en realitet, noe som førte til at mange amerikanere aktivt støttet misjonsarbeide utenfor landets grenser. Adiniram Judson oversatte også Bibelen til burmesisk.

Nå føres hans arbeid videre også av disse nye anabaptistiske gruppene. Det skal bli spennende å følge deres arbeid videre. Dette er virkelig nybrottsarbeid i ordets virkelige betydning. Vi oppfordres til å be for dem.