Viktige jubileer for ulike forbønnsengasjementer for en verden uten Kristus

I år er det ganske nøyaktig 220 år siden William Carey (bildet), britisk baptistpastor, pionermisjonær og bibeloversetter, utgav sin banebrytende bok An Enquiry into the Obligation of Christians to Use Means for the Conversions of the Heathens.

Denne boken er den første globale undersøkelsen som noensinne er trykt, og er en visjon for å nå verden med evangeliet. Hans forfatterskap skulle inspirere mange den gangen, og i alle årene som fulgte.

År 1900 skriver en Guds mann i Sør-Afrika, Andrew Murray, en bok: "The key to the Missionary Problem" hvor han utfordrer en sovende kirke, til å holde "Weeks of Prayer for the World". Boken skulle inspirere mange kristne og skape en lengsel etter å be. Fokus ble flyttet fra å be selvsentrerte bønner, til å be om at Gud skal drive arbeidere ut i sin høst.

Men det skulle gå 62 år før "Weeks of Prayer for det World" begynte for alvor. I år kan vi altså feire 50 års jubileum. Hundrevis av slike bønneuker er blitt holdt både i Afrika og Europa.

Hva med 2012? Guds hjertesak har ikke forandret seg:

"Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse". (1.Tim 2,4)

Måtte vi også la oss gripe av denne Guds fremste hjertesak. Min bønn er at vi må se nye forbedere reist opp som ikke bare ber for seg selv og sine, men som løfter blikket og ser at markene allerede er hvite til høst, og engasjerer seg i forbønn for verden. Er du en av dem?

250 års minnet for William Careys fødsel markert over hele Storbritannia

Baptistkirker over hele Storbritannia feiret 250 års minnet for William Careys fødsel forrige helg.

William Carey, baptist, lingvist og botanist, og ofte omtalt som 'den moderne misjonens far', ble født 17. august 1761. En serie markeringer fant sted i Paulerspury, hvor han ble født, i Northampton hvor han ble døpt, i Moulton hvor han virket som pastor, og i Hackleton hvor han arbeidet som lappeskomaker. 21. august er blitt kjent som "Carey Sunday" og støttet av menighetene tilhørende The Baptist Union of Great Britain, Tne Baptist Union of Scotland og The Baptist Union of Wales. På lørdag var Carey Baptist Church i Moulton vertskap for et program hvor det var kontinuerlig opplesning av evangeliene.

"Dette er det stedet hvor han hadde sin visjon," sier pastor David Gamston, og legger til: "Vi synes det er viktig å feire dette fordi uten ham, så er det ikke sikkert vi hadde hatt de misjonsorganisasjonene vi har i dag.

Det var i 1792 at han stiftet misjonsselskapet som sendte ham til India; det landet han tjente trofast i 41 år til sin død. Og misjonsselskapet eksisterer fremdeles: BMS World Mission arbeier i 35 land i Asia, Afrika, Latin-Amerika, Europa og Midt-Østen.

I sin tid i India hjalp lappeskomakeren fra Northamptonshire med å få oversatt Bibelen til 35 språk, grunnla Serampore College i Vest-Bengal, som fremdeles har godt ry på seg, og var med på å forby sati-praksisen (enkebrenning).

I forbindelse med en spesiell gudstjeneste onsdag 17. august ble det avduket en plakett ved elven Nene, hvor William Carey ble døpt. I dag er dette stedet for Northampton Railway Station.

Mismodighet og resultater

Av og til kan man kjenne mismotet komme sigende. Resultatene av vårt arbeid kan kjennes så små. Da har det styket meg å tenke på mennesker som fortsatte å arbeide likevel, for så en dag å oppleve at Gud gav vekst.

William Carey (tegningen) arbeidet og ba i syv år i India før han kunne døpe den første troende. I dag er denne baptistmisjonæren kjent som "misjonens far".

Adoniram Judson arbeidet syv år i Burma før han vant den første for Gud. Han ba syv ganger om dagen og rystet nasjonen.

Robert Morrison arbeidet og ba i syv år før han så den første kineser vunnet for Jesus. I dag opplever Kina kirkehistoriens aller største vekkelse, med mer enn 100 millioner kristne.

Robert Moffat arbeidet, ba og vetet i syv år før han opplevde at Den Hellige Ånd beveget seg i Afrika.

Hvorfor akkurat syv år? Jeg vet ikke, ikke annet enn at dette er fullkommenhetens tall. Det jeg vil ha frem er dette: De fortsatte arbeidet.

Apostelen Paulus skriver i Gal 6,9:

"Og la oss ikke bli trette av å gjøre det gode, for i rette tid skal vi høste, hvis vi bare ikke mister motet."

Delegasjon fra et av verdens eldste misjonsselskap reiser til Kina

Mer enn et halvt århundre siden den siste misjonæren forlot landet, har en gruppe som representerer Baptist Missionary Society, besøkt Kina i den hensikt å se på mulighetene til å starte opp igjen misjonsvirksomheten.

Baptist Missionary Society er et av verdens eldste protestantiske misjonsselskap, grunnlagt i 1792 av William Carey. Han er blitt kalt den moderne misjonens far. Baptist Missionary Society (BMS) har i dag arbeid i mer enn 34 land.

Kina representerte i sin tid et hovedfokus i BMS i det 19. og i første halvdelen av det 20. århundre. 400 misjonærer var involvert. I 1952 ble alle utenlandske misjonærer utvist fra Kina, og forfølgelsen av landets kristne satte inn med full styrke.

Invitasjonen til delegasjonen fra BMS kom fra flere kinesiske institusjoner, og da i særlig grad fra Shandongsheng Yidu medisinske høyskole i Shandong provinsen, som ligger øst i Kina. Denne skolen ble nemlig grunnlagt i 1885 av misjonslegen James Russel Watson, som arbeidet for Baptist Missionary Society.

Høyskolen tok kontakt med BMS i fjor med en forespørsel om å få granske sin egen historie, og samtidig se på mulighetene til å finne lærere som kunne lære studentene ved skolen engelsk. Gruppen som står på farten til å reise til Kina vil inkludere to av de ansatte i BMS, og to medlemmer av baptistmenigheter med spesiell interesse for Kina.

En av disse er Cynthia MacKenzie, som er fra Wishaw Baptist Church, som er en av de baptistmenighetene som i sin tid sendte misjonærer til Kina.

"Dette er et ufullendt kapitel av vårt misjonsselskaps historie, på grunn av omstendighetene som førte til at vi måtte forlate landet", sier David McClellan, som arbeider med partnerskap innen misjon i BMS til Baptist Times. Han legger til:

"Gud gjør store ting i Kina i dag, men det kan hende det finnes områder hvor det er bruk for oss."