Fortsatt dramatisk for våre venner i Tasmania i Australia

Denne uka har jeg tenkt mye på våre venner i Tasmania. Når disse linjene skrives lørdag midt på dagen, er det minus 20 kuldegrader utenfor og vi fyrer i vedovnen. Her er det trygt og godt. Våre venner i Australia har kjempet med en kolossal varme, opptil 40 varmegrader og med svære skogbranner.

Jeg skrev forrige søndag om at den anabaptistiske kommuniteten, Rocky Cape Christian Fellowship, hadde unnsluppet brannene mirakuløst så langt. Denne uka ble det kritisk igjen. Mer enn da jeg skrev på søndag. Våre venner har måtte evakuere kvinner og barn, mens mennene har kjempet mot flammehavet. Kraftig vind har ført til dramatiske situasjoner. Det er et stort takkeemne at våre brødre og søstre har klart å forholde seg rolige, og de har opptrådt svært modig i det de har satt sin lit til Herren.

Alle bilene tilhørende kommuniteten er stilt til disposisjon for myndighetenes og naboenes iherdige forsøk på å få bukt med flammene. Kvinnene og barna i kommuniteten er brakt i sikkerhet hos Willi og Erna Martens i Wynyard. Vi snakker om 18 barn og 12 voksne, så en slik redningsaksjon krever sitt. Alle barna er friske og har det bra, og setter stor pris på å få være sammen.

På eiendommen til våre venner råder det en spesiell stemning. Mennene har gått rundt og tatt farvell med husene og trærne - alt det kjære, som kan gå tapt om det verste skulle skje. Det har vært sterke følelsesmessige øyeblikk. De lider også med alle som har mistet sine hjem i flammenes rov.

La oss fortsette å be for alle de som har mistet sine hjem, og la oss be sammen med vennene våre i Rocky Cape at de ikke mister alt de har investert og bygget opp på gården sin.

På bildet sees: Daniel Russel, Benjamin Russel, Pilgrim Christian, Willie Wurtz. Dallas Wurtz. Zane Wurtz, Stanley Hoover, Trevor Russel, Hank Wurtz, Andrew Russel, Justin Hoover, David Waldner, Chris Wiebe og Julian Hoover.

Rocky Cape kommuniteten i Tasmania unnslapp skogbrannene i Australia som ved et Guds under

I går da jeg hørte om de svære skogbrannene i Tasmania i Australia på nyhetene, tenkte jeg på våre gode venner i den anabaptistiske kommuniteten, Rocky Cape Christian Fellowship.

Rett før jeg skulle gå til sengs fikk jeg brev fra Peter Hoover, som er leder for kommuniteten. Gud har spart dem fra katastrofen, og de kjenner på en djup takknemlighet til Gud for Hans beskyttelse. Peter skriver:

'Lørdag 5. januar:

Med det samme min kone Susan våknet våknet i dag tidlig, gratulerte jeg henne med hennes 53 årige fødselsdag. Vi takket begge Gud for den nåde Han har vist oss i året som har gått, men hva, hva var det ....? Torden?

Jeg hoppet ut av senga, dro fra gardinene akkurat i det et lyn slo ned de skogkledte fjellene sør for vårt sted. I løpet av noen få minutter kom det flere lynnedslag, så flere ... Det er sjelden vi har tordenvær, og om sommeren regner nesten aldri. Himmelen mørket, og uværet braket løs. Det kom nærmere og nærmere', forteller Peter Hoover.

Så begynte det å brenne. Kanskje en time etter at Peter Hoover hadde sett de første lynnedslagene. Og brannen nærmet seg områdene hvor Rocky Cape kommuniteten holder til. Australske myndigheter satte inn helikoptere som slukket fra luften, mens lokale brannmenn gjorde en heroisk innsats på bakken.

Sent i går kveld hadde de kontroll over situasjonen. Brannen har gjort 2.100 mennesker husløse.

'Hva kan vi si? Vi har unnsluppet denne gang, og det minste vi kan gjøre er å hjelpe de som ikke har vært så heldige som oss. Gjennom alt dette minnes vi ordene til vår eldre bror, Jakob Wurtz, som pleide å si: Alt på denne jorden vil brenne. La oss våke og be så vår siste dag ikke finner oss uvitende', avslutter Peter Hoover sitt brev.

Foto: Peter Hoover.