Fra trendy menighet til reformasjonens røtter

Det vakte berettiget oppsikt når Magnus Persson (bildet) foretok en radikal u-sving fra å være pastor for Skandinavias kanskje mest trendy kirke, til å gjenfinne de reformatoriske røttene og dermed hjelpe medlemmene i United Malmö til å få en soldig grunnvoll å bygge sine liv på.

Nå har han skrevet bok: "Kristi kyrka" med undertittelen: "Om kyrkans kännetecken", hvor han gir en grundig begrunnelse for hvorfor han har fått hjelp og ballast i livet ved å vende seg til Skriften - og bøkene til Martin Luther, Carl Olof Rosenius og Bo Giertz. Jeg håper virkelig Luther eller Lunde forlag nå kjenner sin besøkelsestid og sørger for en norsk oversettelse av denne boken. De vil si: det kommer flere av Magnus Persson i serien RE: formere.

For boken trengs i en utydelig tid som vår! Selv for en baptistpastor er det mye å hente. Jeg skylder selv Luther, Rosenius og Giertz mye.

Vi trenger virkelig et bibelsk syn på hva kirken er for noe. Kanskje ser den annerledes ut enn det vi tenker? Kanskje vi må gjøre radikale endringer for å få den til å ligne mer på originalen?

Magnus Persson graver djupt i den reformatoriske arven. Her er ingen lettvintheter. Det Magnus Persson presenterer er grundig gjennomarbeidet. Så har han da også gått et stykke vei og gjort seg dyrkjøpte erfaringer. Her finnes kapitler som: "Evangelisk katolicitet om kyrkans identitet", "Nådemedelskristendom - om kyrkans sakramentala nätur", om Bibelen, dåpen og nattverden og om skriftemåålets betydning - og om gudstjenesten. Bare for å nevne noe.

Ikke la deg skremme av at boken er på svensk. Den er lettlest. Og den burde leses av alle som verdsetter vår reformatoriske arv.

Ta de kristne høytidene tilbake!

Jeg har gledet meg lenge over den svært positive utviklingen i menigheten United Malmø. Den har gått fra å være en av de mest søker-vennlige menighetene i Skandinavia, hvor det var kult å være og man gjerne feiret Valentinsdag og mors- og farsdag, men i liten grad feiret de kristne høytidene, til å bli en menighet som nå feirer gudstjenester med tros- og syndsbekjennelse, vekselbønn og nattverd.

I går var det enda mer å glede seg over. Da presenterte avisen Dagen et intervju med menighetens pastor, Magnus Persson. Der snakker han om at "frikirkene i Skandinavia har mistet påsken".

I United Malmø dro gjerne medlemmene på påskeferie, som svensker - og nordmenn - flest. Men de siste tre årene har denne pinsemenigheten gjenoppdaget viktigheten av de kristne høytidene. De feirer gudstjenester både palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og 1. påskedag - og antall gudstjenestebesøkende er økende for hvert år.

Magnus Person har ikke noe i mot ferie, og unner alle noen dager fri. Men vi står i fare for å bli sekulære kristne, fordi påsken - av alle kristne høytider - er den aller viktigste. Påsken er den kristne tros hjerte og sentrum, i og med at den handler om Jesu lidelse, død og oppstandelse.

Jeg har hørt innvendingen mange ganger: Den om at Jesu oppstandelse feires jo hele året, så vi trenger ingen spesiell dag til å feire den.

Innvendingen kommer gjerne fra enkelte frikirkelige som hevder at en slik feiring bare dreier seg om noe religiøst.

Jeg synes Magnus Persson svarer så godt:

"Tenk om vi hadde en slik innstilling til våre barns bursdager? Tenk om jeg skulle si til min sønn: Vi trenger ikke å feire bursdagen din fordi du er jo 13 hele året."

Pastor Persson mener vi må ta høytidene tilbake. Det har jeg ment lenge.