I går var det enda mer å glede seg over. Da presenterte avisen Dagen et intervju med menighetens pastor, Magnus Persson. Der snakker han om at "frikirkene i Skandinavia har mistet påsken".
I United Malmø dro gjerne medlemmene på påskeferie, som svensker - og nordmenn - flest. Men de siste tre årene har denne pinsemenigheten gjenoppdaget viktigheten av de kristne høytidene. De feirer gudstjenester både palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og 1. påskedag - og antall gudstjenestebesøkende er økende for hvert år.
Magnus Person har ikke noe i mot ferie, og unner alle noen dager fri. Men vi står i fare for å bli sekulære kristne, fordi påsken - av alle kristne høytider - er den aller viktigste. Påsken er den kristne tros hjerte og sentrum, i og med at den handler om Jesu lidelse, død og oppstandelse.
Jeg har hørt innvendingen mange ganger: Den om at Jesu oppstandelse feires jo hele året, så vi trenger ingen spesiell dag til å feire den.
Innvendingen kommer gjerne fra enkelte frikirkelige som hevder at en slik feiring bare dreier seg om noe religiøst.
Jeg synes Magnus Persson svarer så godt:
"Tenk om vi hadde en slik innstilling til våre barns bursdager? Tenk om jeg skulle si til min sønn: Vi trenger ikke å feire bursdagen din fordi du er jo 13 hele året."
Pastor Persson mener vi må ta høytidene tilbake. Det har jeg ment lenge.
