Det satses på å bygge sterke lokalmenigheter i Latin-Amerika

John Uptown (bildet), generalsekretæren for Baptistenes Verdensallianse, var en av talerne når Sammenslutningen av Baptister i Latin-Amerika, satte hverandre stevne i Montevideo i Uruguay tidligere i år.

Samtalene med delegatene fra de ulike Latin-Amerikanske landene som utgjør denne sammenslutningen, resulterte i følgende satsningsområder de kommende årene:

1) Å nå de store urbane bysentra med evangeliet.
2) Utviklingen av de lokale menighetene
3) Utviklingen av en spiritualitet som inkluderer verdier og integritet.

Det er interessant å merke seg den sterke understrekningen av den lokale menighetens betydning, også her i denne verdensdelen. Den samme vektleggingen har jeg merket meg i konferanser som baptistene har holdt i både Russland og Ukraina.

Deletagene fra de såkalte bolivarianske landene, det vil si de landene som taler spansk, understreket sterkt behovet for å styrke bønnearbeidet, arbeidet med cellegrupper og evangelisering. Brasilianerne vil satse på menighetsplanting, og de baptistiske ungdomsbevegelsene i Brasil, Argentina, Uruguay, Paraguay og Chile vil samarbeide om store evangeliseringsfremstøt i forbindelse med World Cup i 2014 og OL i 2016.

De døve i Uruguay åpner seg for evangeliet

I dag finnes Comunidad Cristiana para Sordos i Montevideo i Uruguay. Oversatt til norsk betyr det: Det kristne fellesskapet for døve. Vi snakker om den første menigheten for døve i Uruguay. Det hele begynte med en kvinne ved navn Lorena som hadde vokst opp i en familie av bare hørende. Men tenåringsjenta begynte tidlig å legge merke til de døve i hjembyen sin, Trienta y Tres. Det førte til at hun lærte seg tegnspråk. Lorena ville nemlig fortelle dem om Jesus. Etter hvert fikk hun kontakt med misjonærene Mary og Charles Swanner (til venstre og midt i bildet). De lærte henne bibelfortellinger ved hjelp av tegnspråk. Tidligere var bruken av tegnspråk forbudt i Uruguay, de døve skulle tvinges til å lese på leppene og til å snakke. Men Mary og Charles Swanner, utsendt av Sørstatsbaptistene, overså dette og begynte å lære de døve tegnspråket sammen med Lorena. I dag har det vokst fram en meget livskraftig menighet som et resultat av dette arbeidet.

Uruguays døve befolning var stort sett en unådd folkegruppe. De fleste var vokst opp uten noen form for kristen innflytelse, verken fra foreldre eller menighet. Den eldre generasjonen har vært spesielt fiendtlig innstilt til evangeliet. Enkelte eldre nekter fortsatt å bruke tegnspråket. De ser på det som svakhet og flesteparten av dem kan ikke lese eller skrive.

De første årene ekteparet Swanner tilbrakte i Uruguay brukte de til å bygge opp tillit mellom dem og landets døve. Befolkningen i Uruguay er vanskelige å vinne for Jesus, og de døve kanskje enda mer. Men ekteparet Swanner ser nå gode frukter av sitt arbeid. Døve uruguayere overgir stadig sine liv til Jesus, og døvemenigheten har etter hvert fått stor betydning for riktig mange mennesker. Fra å ikke se noen resultater i det hele tatt gjennom flere år, har de de siste årene plantet døvemenigheter en rekke steder i landet. Her kommer døve sammen for å be, lovsynge ved hjelp av en tromme, og uten tolking, kun ved hjelp av tegnspråk. De ønsker å gjøre menighetene selvstendige, og de døve selvhjulpne. Men mindre enn fire år frem i tiden skal de selv reise hjem til USA som pensjonister. Foreløpig har de ingen som kan ta over arbeidet. Kanskje noen vil være med på å be om at Gud skal reise opp nye arbeidere som kan døvespråket, og som kan reise til Uruguay. Kanskje kaller Gud noen som leser denne bloggen? Ta kontakt med oss.

På bildet ser vi Mary og Charles Swanner i samtale med Ruben som er døv og kristen. Bildet er tatt etter en døvegudstjeneste. Rett etter at bildet ble tatt, 1.mai i år, døde Ruben uventet av lungebetennelse. Han var en av fruktene av familen Swanners arbeid. Nå er han hjemme hos Herren takket være dem.