Artig møte på Voss med en legende

På vei over fra Os til Gjøvik i går kveld, stanset May Sissel og jeg på Voss for å spise middag. Mens vi vandret i gatene for å finne et sted å spise så jeg en mann som jeg dro kjensel på. Han gikk i motsatt retning av oss, så jeg bestemte meg for å snu og prøve å ta ham igjen.

Joda, det var Nils Faarlund, en av mine helter fra ungdommen! For mange år siden laget jeg et portrettintervju av ham i avisen Samhold, hvor jeg var journalist.

Som mange av dere vet elsker jeg fjellet. Nils Faarlund var med på å forsterke lengselen etter å gå i fjellet og få oppleve friheten, landskapet, alt det vakre. Nå er han blitt 80. Fremdeles usedvanlig sprek. Han var på Voss for å motta Skjervheimprisen, som gis til mennesker som har vist et sterkt samfunnsengasjement. Den har virkelig Nils Faarlund fortjent!

I 1967 grunnla Nils Faarlund, som er fra Østre Toten, Norges Høgfjellsskole i Hemsedal og i 1972 etablerte han også friluftsliv som høgskolestudium ved Norges idrettshøgskole.

På Wikipedia kan vi lese: "Faarlunds bidrag til norsk friluftsliv er tuftet på hans helhetlige filosofi om naturverd og menneskeverd, grunnfestet i et liv levd i den norske fjellheimen. Hans store livsoppgave har vært å vise vegen til hvordan verdier kan levendegjøres i vår verden som ellers er preget av utnytting og forbruk. Dette arbeidet har gitt ham mange priser og utmerkelser i inn- og utland. Blant annet utnevnte Kongen 9. oktober 2008 Faarlund til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for innsatsen han har gjort for den frivillige og profesjonelle redningstjenesten."

Det var så godt å se Nils Faarlund igjen. Så vital. Så frisk. Så oppegående. Han er virkelig en legende.

Selv om jeg ikke kan gå i fjellet som før på grunn av sykdom lar jeg meg fremdeles inspirere av denne mannen.

Møtt med Guds forunderlige nærvær på Voss

Når disse linjene skrives er det blitt natt til tirsdag. May Sissel og jeg har nettopp kommet hjem fra Out Cry, bønnekonferansen på Voss. For vår del ble det to velsignede dager. Jeg talte på søndagens kveldsmøte og på et seminar om den profetiske forbønnstjenesten mandag ettermiddag. Vi skulle egentlig ha reist lørdag med toget, men jeg ble syk natt til lørdag, og vi valgte å utsette reisen til søndag og da kjøre bil over Filefjell. Det gikk greit til Voss, men tilbakereisen ble litt utfordrende med tett snødrev over fjellet.

120 deltagere på konferansen. Mange av dem ungdommer. Møtene var preget av et stillferdig Gudsnærvær, hvor mange mennesker ble berørt av Gud. Jeg setter stor pris på den várheten for Den Hellige Ånd som Anders Skarpsno fra Bønnesenteret på Levanger viser når han leder lovsangen. Det var så godt å lovprise Herren, og det var gripende å se så mange ungdommer i stille tilbedelse. Jeg talte som sagt søndag kveld. Emnet var hentet fra 1.Mosebok 17,1 om Guds kall til Abraham om å leve for Guds ansikt. Da jeg inviterte til å komme frem for å ta imot Herrens velsignelse, kom like så godt hele forsamlingen fram! Hver av dem fikk med seg korsets tegn i deres panne, og, en hilsen fra Herren.

Her er den lange køen av mennesker som gjerne ville få del i Herrens gode velsignelse! En av de som kom frem viste seg senere å være en kvinne fra Moldova. I det jeg tegnet korsets tegn i hennes panne, hørte jeg Herren si til meg at jeg skulle hilse henne og si: Du må huske at Herren har sagt at Han er din bolig!

I går før vi skulle reise fra Voss fortalte hun meg at hun hadde sagt til Herren når hun kom til Norge at hun følte seg så alene. Hvem skulle ta vare på henne? Da sa Herren: Jeg vil være din bolig! Og nå fikk hun samme hilsenen fra Herren en gang til. Jeg visste ikke noe om at Gud hadde sagt de samme ordene før jeg ba for henne. Og mange andre ble sterkt berørt av Herren under denne forbønnsstunden. All ære til Jesus.

Det var en stor velsignelse å få treffe Daphne og Roy Godwin (det øverste bildet), lederne for bønnehuset Ffald-y-Brenin i Wales. Boken om det forunderlige Gud gjør er nettopp oversatt til norsk: "Strømmer av nåde", og har blitt til så stor velsignelse for meg. Jeg har hatt gleden av å skrive en anbefaling som er trykket på bokens forside. Det underlige er at omtrent samtidig som Gud begynte å gjøre forunderlige ting i Wales, begynte det samme å skje i Kristi himmelfartskapellet. Begge steder opplever vi et påtagelig Gudsnærvær. Daphe og Roy Godwin er to enkle mennesker, som kommuniserer svært godt med nordmenn. Deres stillferdige vitnesbyrd om det Gud gjør midt i blant dem på dette vakre retreatstedet griper alle som hører på. Jeg er overbevist om at de kom til Norge, til Voss, på nøyaktig rett tidspunkt for de planer Gud har med Norge. Det som begynte på Voss disse dagene vil få ringvirkninger over hele landet. Jeg tror vi ser begynnelsen til at Gud reiser opp bønnens hus over hele vår nasjon, steder hvor mennesker blir velsignet. Mer om dette senere.

Fra undervisningen mandag ettermiddag med tema: Den profetiske forbønnstjenesten.

En stor takk til arrangørene av OutCry Voss som inviterte May Sissel og meg til å være med på dette. Det var en stor ære å få dele fellesskap med dere disse dagene. Vi kommer gjerne tilbake.