På vei over fra Os til Gjøvik i går kveld, stanset May Sissel og jeg på Voss for å spise middag. Mens vi vandret i gatene for å finne et sted å spise så jeg en mann som jeg dro kjensel på. Han gikk i motsatt retning av oss, så jeg bestemte meg for å snu og prøve å ta ham igjen.
Joda, det var Nils Faarlund, en av mine helter fra ungdommen! For mange år siden laget jeg et portrettintervju av ham i avisen Samhold, hvor jeg var journalist.
Som mange av dere vet elsker jeg fjellet. Nils Faarlund var med på å forsterke lengselen etter å gå i fjellet og få oppleve friheten, landskapet, alt det vakre. Nå er han blitt 80. Fremdeles usedvanlig sprek. Han var på Voss for å motta Skjervheimprisen, som gis til mennesker som har vist et sterkt samfunnsengasjement. Den har virkelig Nils Faarlund fortjent!
I 1967 grunnla Nils Faarlund, som er fra Østre Toten, Norges Høgfjellsskole i Hemsedal og i 1972 etablerte han også friluftsliv som høgskolestudium ved Norges idrettshøgskole.
På Wikipedia kan vi lese: "Faarlunds bidrag til norsk friluftsliv er tuftet på hans helhetlige filosofi om naturverd og menneskeverd, grunnfestet i et liv levd i den norske fjellheimen. Hans store livsoppgave har vært å vise vegen til hvordan verdier kan levendegjøres i vår verden som ellers er preget av utnytting og forbruk. Dette arbeidet har gitt ham mange priser og utmerkelser i inn- og utland. Blant annet utnevnte Kongen 9. oktober 2008 Faarlund til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for innsatsen han har gjort for den frivillige og profesjonelle redningstjenesten."
Det var så godt å se Nils Faarlund igjen. Så vital. Så frisk. Så oppegående. Han er virkelig en legende.
Selv om jeg ikke kan gå i fjellet som før på grunn av sykdom lar jeg meg fremdeles inspirere av denne mannen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar