Her er hans egne ord: "Å, mitt hjerte roper til Gud i disse dager om at han skal la hvert barn innse nødvendigheten av å leve i Johannesevangeliets 17. kapittel, slik at vi blir ett i Kristi kropp som Jesus ba om."
Vi som kjenner historien vet at pinsebevegelsen ikke utviklet seg i denne retningen. Den ble, som så mye annet innen protestantismen, splittet opp i så mange ulike retninger og førte til at andre kirkesamfunn opplevde splittelse på grunn av pinsebevegelsen. Da Seymour døde, bare 52 år gammel av et hjerteinfarkt, var han nesten helt glemt.
Men det var virkelig noe med vekkelsen i Azusa Street som William Seymour (bildet) fikk være redskapet i. I tre og et halv år ble det holdt tre gudstjenester hver eneste dag, uke etter uke. Inne i det forfalne lagerlokalet i bakgata Azusa Street trengte 800 mennesker seg sammen, mens hundrevis sto utenfor og prøvde å se inn gjennom vinduer og dører.
En av årsakene til at William Seymour ble mer og mer utstøtt av den bevegelsen han hadde vært med på å være fødselshjelper for, var hans radikale enhetsvisjon. Seymour arbeidet for en forsoning mellom ulike folkeslag og mellom kirkene. Da virksomheten i Azusa Street opphørte etter bare noe år, var årsaken at hvite pinsevenner fra vestkysten av USA ble forferdet over at de svarte ikke "ble holdt på plass." Seymour utfordret med sitt levde liv og med sin forkynnelse den hvite overklassen og de djupt rotfestede segregasjonsreglene. Det førte til at Seymour ble motarbeidet og baktalt. Selv svarte han ikke med samme mynt tilbake.
Jeg skrev at Seymour døde 52 år av hjerteinfarkt. Kanskje er sannheten at an døde av et hjerte som ble knust av den hardhet, uforsonlighet og ryktespredning han ble utsatt for av sine egne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar