Å leve med Herren - på hellige Ninians tid og vår

I går, mens jeg kjørte hjemover fra gudstjenesten i Os misjonskirke, hvor jeg hadde talt, fikk jeg i en krapp sving plutselig se ansiktet til en pastorkollega av meg i Frikirken, og jeg kjente med det samme at jeg skulle be inderlig til Gud for ham. Jeg skal ikke røpe hvem det var, men det var tydelig at den krappe svingen jeg kjørte, var et bilde på noe som hendte i hans liv akkurat nå og at Herren ville jeg skulle be inn i den situasjonen. Når jeg skrev med ham i dag forstod jeg at det virkelig var Herren som ville jeg skulle be inn i det som skjedde med min kollega. Jeg kjente ikke til noe av det han sto oppi.

Jeg skriver dette for å oppmuntre deg til å be når Herren minner deg om mennesker.

Før dette skjedde satt jeg å gledet meg over minnedagen til hellige Ninian, den 16. september. Disse minnedagene til våre åndelige forbilder betyr mer og mer for meg. Hebreerbrevets forfatter skriver jo: "Husk på deres veiledere, dem som har talt Guds Ord til dere. Følg etter deres tro og legg merke til utgangen av deres ferd!"

I dag forstod jeg at det var noe helt spesielt med hellige Ninians minnedag denne gangen. Fader Seraphim, en ortodoks monk fra Romania, som i flere år nå har arbeidet med stor kjærlighet og iver for å grunnlegge et keltisk kloster på Kilninian. Nå har han endelig lykkes med å kunne kjøpe eiendommen som den gamle klosterkirken ligger på. Alle innsamlede midler er brukt opp, men klostereiendommen er dermed sikret. Dette kunne han kunngjøre på minnedagen for hellige Ninian. Stor glede! Nå gjenstår det store arbeidet med å skaffe til veie midlene som trengs for å bygge opp klosteret. Ikke bare den fysiske strukturen, men den åndelige! Den er jo den aller viktigste, og kan bare bygges gjennom bønn og oppofrelse.

Det hele er spesielt. Hellige Ninian startet opp sitt arbeid i år 397. Det var det aller første klosteret som ble bygget i Skottland. I dag skriver vi 2017. Hans arbeid fortsetter! Både den gangen og nå bygger alt på bønn.

Hvem var så denne Ninian. Her er noe jeg skrev om ham for en tid tilbake:

"Hellige Ninian ble født år 360 i det keltiske kongedømmet Rheged, lokalisert der hvor vi i dag finner Galloway i den nordlige delen av Cumbria. Vi vet ikke hvordan han ble en etterfølger av Kristus, men det skjedde på den tiden Britannia var en del av Romerriket. En lengsel ble lagt ned i Ninian om å reise til Roma for å studere den kristne tro nærmere. På en eller annen måte hadde han hørt om den hellige Martin av Tours, som var blitt kjent for sine monastiske kommuniteter, etablert som en reaksjon mot den stadig økende trenden om gjøre kirken mer verdslig og militaristisk.

På vei hjem gjennom Frankrike tok Ninian kontakt med Martin og de fant hverandre. Ninian følte seg ett med Martin's visjon.

Derfor bestemte han seg for å etablere en lignende kommunitet i sitt hjem. Det skulle bli "Candida Casa" - det hvite huset, bygget i stein i romersk stil. Dette hvite klosteret kunne man se klart og tydelig ute fra havet, og det tiltrakk seg reisende som kom farende fra de ulike omkringliggende landene, slik Ninian hadde reist rundt i Europa for å lære Kristus å kjenne. Dette skjer samtidig med de første monastiske bosetningene i den egyptiske ørken.

De som kom til den hellige Ninian fikk oppleve stor gjestfrihet. Han lærte dem om Guds beskyttelse ved å tegne en bønnesirkel rundt dem og deres kjære. De besøkende tok med seg hjem hans bønneundervisning, og slik spredte dem seg. Ninian underviste om hvordan man ba ned Guds velsignelse over mennesker. Så når jeg i disse dager underviser om "Kraften i velsignelsen", så er det hellige Ninian jeg har latt meg inspirere av!

Ninian underviste også kommende misjonærer, blant annet den misjonæren som senere skulle bli redskapet Gud brukte for at Columba av Iona ble en kristen.

Selv om Ninian ble biskop, var han først og fremst en eneboer og beder. Han trakk seg tilbake til en hule med Atlanterhavskysten som sin nærmeste nabo, for å søke stillhet og for å be.

Hellige Ninian dør i 432 e.Kr."