Om du var alene med Jesus en dag

En ortodoks munk, fader Seraphim, som nå er bosatt på den skotske øya Iona, men som opprinnelig kommer fra Moldova, utfordret meg skikkelig her om dagen! Han stilte spørsmålet: 'Hvis du hadde Jesus for deg selv en hel dag, hva ville du ha snakket med Ham om? Hvis dere to hadde hatt 24 timer sammen, hva ville du gjort? Hva ville du sagt?'

Stans litt opp før du svarer!

Hva hadde vært viktig for deg å si? Bare snakke? Få svar på ting du lurer på?

Ville du ha gått en tur sammen?

Egentlig, er spørsmålet litt underlig, sier munken fra Moldova, for Jesus er jo der sammen med oss hver dag, men du forstår sikkert hva han mener: at Jesus er fysisk tilstede, slik Han var det for disiplene. Og du fikk Ham for deg selv en hel dag. Hva ville du gjort?

Jeg kan bare svare for meg selv.

Ukjent for mennesker - kjent av Gud

Ukjente for omverdenen. Kjent av Gud. Stillferdige. Ydmyke. Bedende. Av få ord. Bofaste. Fredsommelige.

Jeg tenker på denne munken på Athos, og på alle de 'stille i landet'. De som ikke gjør så mye vesen av seg. Som gjør sitt arbeid så stille, idet de bærer mennesker fram for Guds trone i sine bønner.

De bærer Guds rike i seg og med seg

Profetisk: Guds nidkjærhet og vår avgudsdyrkelse, del 2

Alt er ikke hva du ser med øynene! Det finnes realiteter vi ikke kan se med det blotte øye. Det er så lett å henge seg opp i det synlige, derfor øder også mange kristne krefter på noe som ikke kan bekjempes med muskel- og tankekraft. "For selv om vi lever i kjødet, så fører vi ikke vår strid på kjødelig vis. For våre våpen er ikke kjødelige," skriver apostelen Paulus, og så legger til han til: "men de er mektige for Gud." (2.Kor 10,8-9). Og hva er de mektig til? Apostelen svarer: "... til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebyninger og og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Kristus." (v.9-10)

Avgudsdyrkelsen er konkret, men bak det synlige ligger det noe som er skjulr for våre øyne. Det er høyst åndelige realiteter vi snakker om. Til å bekjempe disse 'maktene, myndighetene, verdensherskere, ondskapens åndehær i himmelrommet (jfr Ef 6,12) har vi tre stridsvåpen: Ordet, Navnet og Blodet. Og måten vi kjemper på er gjennom bønnen. 

Det er tydelig at den onde med sin åndehær har sine festningsverker, og disse festningsverkene kontrollerer mange menneskers sinn. Apostelen kaller det 'festningsverker'. Disse 'festningsverkene' kan også påvirke kristne slik at de ikke lenger ser klart men begynner å avvike fra sannheten som er dem betrodd. De kompromisser med Guds ord, og sakte, men sikkert forurenses deres sinn og det bygges opp tankebygninger som reiser seg mot kunnskapen om Kristus. 

Avguden Mammon er en av de falne englene som gjennom årenes løp har vokst seg sterkere og sterkere. Dens grep om menneskesinnet er sterk. Jesus er veldig klar når Han sier: "Dere kan ikke tjene to herrer!" Kristus deler nemlig ikke tronen med noen annen enn sin Far. Hør Jesu egne ord: "Ingen kan tjene to herrer. For enten vik han hate den ene og elske den andre eller så vil han holde seg til den ene og forakte den andre.  Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon." (Matt 6,24) Likevel har kirken gjort det gjennom århundrene. Den har veltet seg i luksus og overdådighet og røvet fra og undertrykket de fattige. Og Mammons grep på menneskheten er stor - og sterk. Jeg tror vi trenger å få øynene opp for hva den er og hva den representerer. Når vi oppdager at den er en AVGUD mister den noe av grepet over våre sinn. 

Vi skal vokte oss vel for å blande sammen ting! I en tid som vår, med mye synkretisme og hvor så mange er på 'tros-shoping', tar man gjerne med seg hitt herfra og derfra, og blander dette sammen med kristen tro. Da får man en giftig, ja, til og med dødelig gift. Bibelen er veldig klar når den sier: "Dere kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk. Dere kan ikke ha del i Herrens bord og onde ånders bord." (1.Kor 10,21) Og etter å ha skrevet denne tydelige advarselen skriver Herrens apostel: "Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? Vi er vel ikke sterkere enn ham?" (v.22) Venner, dette er skrevet til nytestamentlige troende! En slik sammenblandig av lys og mørke påkaller Herrens nidkjærhet - og dermed Hans vrede.

Fordi den nytestamentlige forsamlingen i 2021 har glemt at den er 'tatt ut' av verden, 'adskilt', og er kalt til å være et hellig presteskap, drar den i fremmed åk med vantro med den største selvfølge. Den vil være lik verden så mye som mulig. Derfor er den villig til å kompromisse med Guds ord. 

Men Guds od er veldig klart: 

"Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med urett? Eller hva samfunn har lys med mørke? Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hva samfunn med en vantro? Og hva enighet er det mellom  Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og ferdes iblant dem, jeg vil være deres Gud og de skal være mitt folk. Gå derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere." (2.Kor 6,14-17)

Hvem våger å preke over disse ordene i dag? "Gå ut og skill dere fra dem..."

fortsettes