Bror

Bror. Det er et av de vakreste ordene jeg kjenner. I en tid hvor det nærmest er et hysteri rundt titler, om man er apostel eller profet, eller hva det nå måtte være, er det herlig befriende å bare være en bror. Finnes det egentlig noe større? Kan jeg være noe mer? Jeg tror ikke det.

Johannes, kalte seg en bror når han skriver ned sine akopalyptiske visjoner:"Jeg, Johannes som er deres bror..."( Åp.1,9 ) En bror, så forklarer han hva en bror er for noe:"og sammen med dere har del i trengslene og riket og utholdenheten i Jesus....."

En bror er en som deler livet med en annen, ikke fraværende, men nærværende. En som tar del i våre trengsler, ikke som tilskuer, men som medvandrer. Ikke fra sidelinjen, men som identifiserer seg med den andre. En som ikke hever seg over den andre, men er likestilt i Kristus.

Godt vennskap er dyrebart. Det kan ikke kjøpes.

En bror er også en som har del i Guds rike på samme måte som du. Du er ikke noe mer enn han. Jeg kjenner på djup takknemlighet fordi jeg har venner, ja, brødre i så mange ulike kirkesamfunn. Vi kan være uenige i visse teologiske spørsmål, men er han en bror i Herren, er han også min bror.

Det er når man er sammen som brødre at man hjelper hverandre til å holde ut.

Bror!

Det finnes de som går rundt med et visitkort som forteller at de er 'apostel', eller 'profet', eller 'erkebiskop' eller 'biskop' eller noe annet.

Men det fineste man kan kalle noen er dette: bror. Eller: søster.

Tenk å få være en bror. Ikke noe mer. Bare det: en bror. En som ikke er over noen, og som ikke er noe mer enn et Guds barn. Noe mer og noe større enn å være et Guds barn er det ingen som kan være.

Joda, jeg anerkjenner at kirken har sine tjenestegaver, men uansett hva Gud har kalt en til så mener jeg at man ikke kan bli noe mer enn en bror eller en søster. Det er det flotteste av alt, spør du meg.

Og så er det så godt det Jesus sier slik det er gjengitt i Matt 12,50: "For den som gjør min himmelske Fars vilje, er min bror og søster og mor."

Og så tenker jeg mye om dagen på det apostelen Paulus skrev til menigheten i Rom:

"Tenk ikke for store tanker om dere selv..." (Rom 12,3)

Den ortodokse munken på bildet er nettopp dette: en bror.

Å knyttes til alle dem som tror på Ham

'Fra det øyeblikk vi sier at vi tror på Kristus preges våre relasjoner av noe nytt: Vi knyttes til alle dem som tror på Ham, og relaterer til dem som søsken.

I Matt 12,50 sier Jesus: "For dem som gjør min himmelske Fars vilje, er min bror og søster og mor."

Dette er noe helt nytt i verdenshistorien, en revolusjon, som ikke finnes noe annet sted enn i Bibelen. Når man tror på Kristus blir man bror og søster med alle andre troende. Det finnes ikke lenger noen fremmede:

"Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus." (Gal 3,28)

I det kommunistiske manifestet finnes tanken på et universelt brorskap, men der blir man 'kamerater'. Det er ikke sanne sak. Venner og omgangskrets kan man velge, foreninger, partier og klubber likeså, men søsken velger man ikke. Man er bundet til hverandre. Den dimensjonen preger det kristne fellesskapet til forskjell fra hvert annet kollektiv eller parti.'

Syster Sofie O.P: Vilket himla liv. Om gemenskap, kloster och nya kommuniteter. Artos, side 24-25. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.