En stor forførelse

"På et fotografi vises Mussolini (bildet) fram i bar overkropp der han deltar i landarbeidernes tresking - la battaglisa del grano - som den første statsleder som publiserer bilder av seg selv med naken hud. På et annet bilde singer han hakken for å innlede rivingen av Romas middelaldersentrum slik at regimet kan rydde plass til sin triumferende bruk av ruiner fra antikken. Fotografier spres der han sitter til hest, går på ski, fekter med kårde og spiller fiolin eller svømmer iherdig i sjøen med full kraft ..."

Jeg har lest litteraturkritiker og forfatter Jon Rognliens velskrevne, innsiktsfulle - men dog så skremmendee artikkel i lørdagens Klassekampen om fascismens ånd. Da jeg kom over denne beskrivelsen av Il Duce - Føreren, kom jeg til å tenke på en annen statsleder som de siste årene har yndet å fremstille seg med naken overkropp, matcho til tusen, sittende til hest, fektende med kårde og ivrig svømmende - og det slår meg, hvor like antikristene er, slik de fremstår opp gjennom historien.

Derfor synes jeg det er veldig skremmende å se norske kristne som er blitt så forført at de tror at Vladimir Putin, en tidligere KGB offiser, er sivilsasjonens og den kristne tros redningsmann, og gjengir ukritisk russisk krigspropaganda, ja til og med sanger, hvor krigsmaskinen til Putin lovprises. Så stor og uhyggelig er forførelsen.

Døperbevegelsens historie i Italia, del 5

Her følger femte del av serien om døperbevegelsen i Italia:

Krigens slutt markerte slutten på år med frykt, isolasjon og befolkningsnedgang. Fra et politisk konkursbo til et verdiløst monarki, ble Italia en ung demokratisk republikk. Paolo Spanu, en av de mest fremstående baptistpastorene i Den italienske baptistunionen, skriver følgende om denne perioden: 'Oppmuntring og en fantastisk støtte ble våre menigheter til del fra mange enkeltpersoner av baptistisk overbevisning som tilhørte de amerikanske styrkene. De deltok i våre gudstjenester og brakte med seg en ånd av mot og tillit. Til slutt og helt overraskende ble vi konfrontert med en gledesfylt, fri og nesten naiv baptistisk tro. Vi forstod at vår kristne overbevisning tilhørt en uendelig rekke av baptistmenigheter i Amerika, England og i andre deler av verden. Selvsagt visste vi dette, men når amerikanske soldater som var baptister besøkte våre menigheter ble vi klar over den uendelige størrelsen på den baptistiske bevegelsen. Vi var ikke lenger en isolert og engstelig minoritet, men en Guds kirke som pekte på frelsen både som en åndelig og politisk realitet. Vi protestanter representerte den nye verden og et håp for hele menneskeheten. Den katolske kirke, hadde støttet fascismen og velsignet et monarki som representerte den slagne gamle verden, som nå svant bort'.

Så legger pastor Spanau til:

'Vi som er barn av den mørke æra (fargen til fascistene var svart), vi var alle mennesker som var glade for å bære byrdene, ikke bare når det gjaldt gjenoppbyggingen av landet, men også ved å bygge et nytt demokrati på basis av fundamentale protestantiske prinsipper. Dette var den visjonen krigens slutt gav oss. Men vi baptister var en mikroskopisk minoritet, vi var en kirke som i all hovedsak bestod av den lavere middelklassen spredt ut over hele landet'.

Sterk vekst
Motstandskampen hadde satt sitt preg på italienske baptister. De som hadde overlevd fascismen, krigens grusomheter, deportasjon, sult, tortur og lidelse lengtet etter frihet. Flesteparten av dem var poltisk bevisste på venstresiden. De representerte den italienske arbeiderklassen. I løpet av få år vokste de italienske baptistmenighetene fra 2500 til 5000 døpte medlemmer.

(fortsettes)

Døperbevegelsens historie i Italia, del 4

Her følger fjerde del av den italienske døperbevegelsens historie:

Første verdenskrig etterlot lederne for de italienske baptistmenighetene dessorienterte og forvirrede. Mange gav uttrykk for motstand mot krigen før krigshandlingene brøt ut, men etter krigen var det også mange som hadde patriotiske følelser. Debatten om disse spørsmålene var åpen og ble ført i ulike baptistiske blader og tidsskrifter. En av de tydeligste røstene mot krigen var N.H Shaw som skrev: 'Jeg blir målløs over tanken på at mennesker av god vilje i det hele tatt klarer å holde sammen Kristi lære og ideen om krig, uten å føle motvilje over forsøket på å forene dem med makt, eller i det hele tatt late som at dette er mulig. I det minste burde de la være å si navnet Jesus mens de dreper'.

Andre forsvarte krigen ved å ta et 'rettferdig krig'-standpunkt. Under krigen led mange baptistmenigheter mye, og de mistet økonomisk støtte. Og ikke minst var de menneskelige tapene store. Mange døde.

Fascistene og Romerkirken
I 1922, rett etter at fascistregimet ble startet, bestemte The Baptist Missionary Society å trekke seg tilbake fra Italia og overlot arbeidet til The American Mission. En annen uavhengig engelsk misjon, La Spezia Mission, fortsatte imidlertid sitt arbeid i landet. Disse endringene førte til at The Christian Apostolic Baptist Union opphørte og en ny sammenslutning av baptistmenigheter, nemlig Opera evangelica battista d'Italia.

Fascistregimet var en mørk tid for Italia, og ble det også for landets døperbevegelse. En avtale ble signert av både Mussolini og paven og den innebar at politiet skulle kontrollere alle 'ikke-katolske sekter'! Denne loven førte til at protestanter av alle slag fikk store problemer. De ble nemlig betraktet som fiender av statens religion og for fascistpartiet som hadde makten. Protestantiske menigheter, og særlig baptistene, ble ansett å kunne være tilhengere av en fremmed makt, og i følge det nasjonalistiske fascist regimet sto dette i motsetning til interessene til den italienske nasjonen.

Forfølgelsen vokste i omfang, særlig ute på landsbygda. Støttet av katolske prester og lokale myndigheter slo politiet til mot baptister og andre protestanter. Aviser og andre publikasjoner drevet av baptistene ble forbudt.

Da den andre verdenskrig brøt løs rammet den de italienske baptistmenighetene hardt. Mange menigheter stod helt uten økonomisk støtte. Flere av baptistpastorene som ikke skjule sin motstand mot det fascistiske regimet, ble arrestert, mishandlet eller bøtelagt. Flere av dem ble medlemmer av motstansbevegelsen.

(fortsettes)