Viser innlegg med etiketten fornektelse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten fornektelse. Vis alle innlegg

mandag, november 15, 2021

Tilsidesettingen av Det gamle testamente er farlig


 I de siste årene har det vært en urovekkende bevegelse i Kirken for å se bort fra eller til og med fornekte Det gamle testamente. Det er en del av et misforstått forsøk på å gjøre Guds budskap mer "tilpasset" for moderne sinn. Men Jesus og Det nye testamente er iboende knyttet til Det gamle testamente. Herren knyttet sin egen troverdighet til Det gamle testamente. Han beviste sin autentisitet gjennom en appell til gammeltestamentlige profetier.

I Johannes 5:39 sa Jesus til de religiøse lederne på sin tid: «Dere gransker Skriftene, for i dem tror dere at dere har evig liv; og dette er de som vitner om meg.» [NKJV]

Lukas 24:27 beskriver hvordan Jesus snakket til de to disiplene på veien til Emmaus. Den sier: "Begynner med Moses og alle profetene, og han forklarte dem det som ble sagt i alle Skriftene om ham." [NIV]

Det nye testamente var ikke skrevet ned ennå. Jesus viste dem hvordan Han var blitt åpenbart i Det gamle testamente. Gjennom profetene hadde Gud lenge før gitt nøkkeldetaljer om Jesu liv. I følge GotQuestions.org, "Konservativt oppfylte Jesus minst 300 profetier i sin jordiske tjeneste." Dette tallet er faktisk konservativt. Det reelle tallet kan være nærmere 500.

Bruken av gammeltestamentlige profetier i presentasjonen av evangeliet begynte med den første prekenen i urkirken. På pinsedagen begynte Peter sin preken med et langt sitat fra Jobs bok. Autentisiteten til det kristne budskapet er forankret i det profetiske budskapet i Det gamle testamente.

Åpenbaringen 19:10 sier: "Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd." [NKJV]

I Apostlenes gjerninger 10 holdt Peter en annen historisk preken. Da Peter førte hedninger inn i den kristne fold, sa Peter om Jesus: "Han er den alle profetene vitnet om." [New Living oversettelsen] Denne gangen forkynte ikke Peter for jødiske troende, men for hedninger. Likevel knyttet han Jesus til det profetiske budskapet i Det gamle testamente.

Mange som ønsker å vitne for Jesus har blitt bundet med knuter fordi de stadig hører at man bare kan bruke Bibelen når man snakker til folk som allerede tror. Hebreerne 4:12 beviser at det er feil. Den sier: «Guds ord er levende og mektig og skarpere enn noe tveegget sverd, det trenger inn og splitter sjel og ånd, og ledd og marg, og skjelner hjertets tanker og hensikter. ." [NKJV]

En kirurg trenger ikke å overbevise pasienten om at skalpellen hans er skarp. Han bruker skalpellen uansett hva pasienten tror på. Vi bør bruke ordet med den samme tilliten. Den er levende og skarpt, gjennomborende til de innerste delene av mennesker - inkludert vantro.

Hvis du elsker Jesus, ikke kast bort den store og dyrebare opptegnelsen fra Det gamle testamente om Guds handlinger, hans ord og til og med hans tanker. Den opptegnelsen vitner om ham.

- Hal Lindsay/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

tirsdag, november 14, 2017

Fornektelse, løgn og ærlighet

Det er lengre mellom hver gang nå, men jeg møter de fortsatt. Sist var det en kvinne etter et møte hvor jeg hadde undervist. Jeg hadde snakket om det å være åpen og ærlig med eget levd liv. Hun stanset meg i en gang rett etter møtet og sa bebreidende: "Du sa du var bærer av noe. Du er ikke bærer av noe som helst. Sier du det da kommer du til å få det. Nekt å ta det imot og da får du det ikke."

Jeg orket ikke å ta diskusjonen der og da, men hva var det damen sa? At jeg skulle lyve? Hun ville jeg skulle leve med en løgn.

Dessuten var hun overtroisk! Hennes tro handler jo om at man kan få noe om man ikke sier de rette tingene!

Hva ville hun jeg skulle gjøre? Hoppe opp og ned og si: Jeg har ikke Parkinsons! Jeg har ikke Parkinsons! Jeg har ikke Parkinsons!

Denne læren var utbredt i 'trosbevegelsen'. Da fikk man høre at "vi er en ånd, som har en sjel, og vi bor i en kropp." Denne læren har sin rot i en gresk tankegang, i gnostisismen, som er den kristne tro fremmed. Den kristne tro har ikke greske, men jødiske røtter og den kristne tro er kanskje den mest kroppslige av alle. Vi tror at Gud ble inkarnert, ble kjød, ble menneske.

Hva slags gudsbilde skaper det om Gud skulle være slik at Han er ute etter at vi sier de rette ordene, før Han hjelper oss? Jeg satt aldri å ventet på at mine barn sa de rette tingene før jeg gav dem det de trengte. Skulle Gud, som er Far, være annerledes? "Når dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres himmelske Far gi  ...", sier Jesus.

Jeg har tro på ærlighet, derfor forteller jeg Gud hvordan jeg har det. Jeg forteller om min sorg, min smerte, mine følelser.

Joda, jeg tror Gud kan helbrede. Nå mens jeg kroppslig sett er svakere enn noen gang, har jeg aldri sett så mange mennesker bli helbredet, når vi ber for dem. Men jeg har aldri vært så syk.

Jeg orker ikke å spille en rolle, være en annen enn den jeg er. Jeg er et uregelmessig verb og slik har Gud skapt meg. Jeg sier det som det er. Også til Gud. Han kjenner meg best, det er Han som har skrudd meg sammen. Og jeg har lært at det er galt å lyve. Gud kaller det synd.