Fredsskapere

I en periode nå så har ordene fra Jesus i Matteus 10 talt til meg. Jeg klarer ikke å gi slipp på dem:

'Når dere kommer til en by eller landsby, så finn ut hvem som er verdig til å ta imot dere, og bli der til dere skal dra videre. Når dere kommer inn i huset, skal dere hilse det med fred. Og er huset det verdig, skal freden komme over det, men dersom huset ikke er det verdig, skal freden vende tilbake til dere.' (v.11-13)

Guds rike, som vi representerer og er kalt til å forkynne, er fredens rike. I Rom 14,17: 'For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd,'

'Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn,' sier Jesus i en av saligprisningene.

Så fred er altså et kjennetegn på den som er et Guds barn.

Er man et Guds barn medvirker man derfor ikke i konflikter. Man skaper dem heller ikke. Da skaper man heller fred. Legger ned sine egne ambisjoner. Binder mennesker sammen. Medvirker til forsoning. Bringer lys der det er mørke.

En kristen bærer fred med seg - sier Jesus. Fordi 'Han er vår fred', jfr Ef 2,14.

Jo mer vi er sammen med Ham som er vår fred, preges vi av fred.

En fredskultur

"En fredskultur innebærer en aksept av en hver person med sine gaver og og sin svakhet, og den hjelper hver enkelt til å gjenoppdage hans eller hennes verdighet og plass i det menneskelige fellesskap.

I en fredskultur oppfordres de som er sterke til å akseptere og anerkjenne sine egne svakheter, og å tjene og gi støtte til de som mer sårbare og til å hjelpe dem til å oppdage sine egne evner.

I en fredskultur blir hver person sett på som unik, viktig og hellig."

Jean Vanier (bildet) i et brev, juni 2006. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen