Ømhetens kyss

 En mor som bøyer seg ned for varsomt å ta opp sitt sovende barn, som kysser det ømt på pannen er som det Ømhetens kyss Skaperen kysset Adam med da han blåste Livets Ånde inn i ham.

Ømhetens kyss på min panne, er når Livets Gud trekker sin åndepust tilbake, og tar meg varsomt opp i sine armer og bærer meg hjem.

Hvor skal jeg gå fra Din pust? Farer jeg opp til himmelen, er du der. Reder jeg mitt leie i dødsriket, er du der.

Far, Du elsker meg med ømhet.

Skrevet 9.oktober 2024/ Bjørn Olav Hansen (c)

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 3

Det guddommelige kysset er den guddommelige berøringen og omfavnelsen! Det er den treenige Gud som synger sine kjærlighetssanger over oss. Ingenting kan sammenlignes med dette. Hos profeten Sefanja leser vi dette vidunderlige løftet: "Herren din Gud er midt iblant deg, en helt som frelser. Han fryder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlghet, han jubler over deg med fryderop." (Sef 3,17) Hva ville ikke skje med livene våe om vi åpnet oss opp for dette fantastiske budskapet?! 

Det er Gud som "lar lovsanger lyde i natten" (Job 35.10). Han synger sine lullabies over oss mens vi sover. Vår Gud er en syngende Gud. Skaperverket, og vi som selve kronen på dette vidunderlige skaperverket, bringer Ham så mye glede, at Han og englene har så mye å synge om! 

Høysangen er som en guddommelig opera, det mest kraftfulle musikalske stykket noensinne. Det er skrevet av kong Salomo for nærmere 3000 år siden, og er en sang som forteller en utrolig historie. Denne kjærlighetsagaen - for det er det dette er - er blitt inkludert i Bibelen for å lede deg og meg inn i Guds hjerte. Har du en gaang lyttet til denne musikken, kan du ikke gjøre annet enn å ta del i Treenighetens dans. Da blir du en del av rytmen.                                                                                     

Så la oss åpne oss opp for Helligåndens lyrikk.

La Ham synge over livet ditt. Bli stille! Ta imot Hans ømme berøring. Dette vil ta tid. Vi er så oppjaget, så opptatt av aktiviteter, så  rastløse, at vi ikke har tid til å bli brørt, ikke tid til kysset - vi raser videre i jaktn på tilfredstillelse. Det finnes bare i det goddommelige kysset. Herren må ånde på oss, først da blir vi levende!

Gud kysset Adam og Adam ble til en levende sjel.

Vi trenger også det guddommelige åndedraget så vi blir levende. Det krever mot, for Ånden blåser dit den vil, sier Jesus. Når Gud kysser oss, blåser Livs Ånd, i oss må vi ikke holde igjen, men la oss drive med. Mange av oss har et så sterkt kontrollbehov. Men Guds åndepust lar seg ikke kontrollere eller begrense. Livet blir så mye mer spennende om du slipper taket, og lar deg lede.

David hadde opplevd dette guddommelige kysset: "Jeg sier til Herren: Du er min Herre! Jeg har intet gode utenfor deg." (Salme 16,2) For kong David var det bare Gud selv som kunne fullt ut tilfredsstille, så dette hadde sønnen Salomon erfart gjennom å se på farens liv og eksempel. David hadde gjort seg djupe erfaringer av å være elsket - av Gud. 

Det guddommelige kysset vekker vårt hjerte, Mer om det i neste artikkel.

fortsettes

Om å kysse Guds ansikt

Det er mange malerier som forestiller Herrens fødsel, noen med hyrder, vise menn, konger og engler, men dette maleriet av Maria, av Morgan Westling kalt "Kissing the face of God" gjenspeiler en side av henne mange mødre kan forholde seg til, en mors ømme kjærlighet.

Hvor mange øyeblikk som den velsignede Maria vugget den guddommelige Jesus i sin menneskelige form og kanskje vugger og sakte sang en gammel, gammel hebraisk vuggevise, slik de fleste mødre gjør med sine babyer, og omfavnet dem i kjærlighet, glede og naturlig beskyttelsesinstinkt.

Vuggesanger er ment å lulle og lindre i tider med frykt eller uro, og hvor passende de første ordene fra englene til hyrdene og til Maria var, "Ikke frykt" da de brakte gode nyheter til en ventende verden. Den meldingen som ble gitt kan virke som lenge siden, men den er frisk og levende i dag som den gang, selv midt i de triste nyhetene vi kan høre hver dag fra hele verden og i nærheten av hjemmet. Gud hadde kontroll da, er nå og vil alltid være, og de gode nyhetene som ble utropt den gang, står fortsatt ved lag i dag selv for de som kan finne det vanskelig å være glade, sørge over tapet av sine kjære, en sviktende helse, i nærvær av fare , ensomhet, avhengighet, hva enn det måtte være som bringer tristhet, sorg eller frykt, midt i alt det har Gud gitt oss det gode budskap og julegleden. La himmelen og naturen synge, ære til den nyfødte kongen!

- Diane Lavoie/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)