Forbyr mobil og nettbrett under gudstjenesten

Det økumeniske patriarkatet i Konstantinopel har innført forbud mot bruk av mobiltelefoner og nettbrett i sine gudstjenester.

Det er Orthodoxia.Info som melder dette. Patriarkatet har spesielt henvendt seg til kantorer og menighetskor, som har tatt ibruk mobiler og nettbrett under gudstjenesten. De blir nå bedt om å ta ibruk liturgiske bøker, som er laget spesielt for kirkesang.

Kanskje andre kirkesamfunn burde innført samme forbud? Nettbrett og mobiler er nyttige hjelpemidler, men burde legges igjen hjemme eller i bilen før man går inn kirkedøra. Joda, jeg kjenner argumentene for at de har Bibelen med på mobilen eller nettbrettet, men de brukes også til nye annet. Som å sjekke Facebook, nyheter, eposter. For en tid tilbake var jeg til stede under en gudstjeneste, og kom litt sent. Jeg satte meg derfor bakerst. Foran meg sto kirketjeneren. Dette var en  av menighetene tilhørende Den norske kirke. Midt under salmesangen og prestens preken var kirketjeneren i ferd med å sjekke VG's nettutgave. Helt åpenlyst. Jeg var ikke den eneste som la merke til det.

Men jeg ser mange se ned i sine skjermer mens jeg preker, eller taster. Kanskje de gjør notater? Jeg håper det, men fristelsen til å drive med noe helt annet er stor. For den som taler er det veldig distraherende.

Er vi virkelig blitt så avhengig av disse duppedingstene at vi må ha dem med oss alle steder? For å sjekke siste nytt? For å se hvor mange likes vi har fått eller kommentarer på sosiale medier? Eller har vi dem med oss for å slå opp i Bibelen eller notere fra prekenen eller undervisningen? Hører vi fra Gud samtidig som vi er opptatt med mobilen eller nettbrettet, eller burde vi ta oss en pause og lytte?

Jeg forrettet en gang en begravelse hvor en og samme person ble oppringt tre ganger i kirken. Han gikk ut hver gang, men det var veldig forstyrrende og det var respektløst mot de sørgende.

Tilgjengelighetstyranniet

I dag opplevde jeg noe jeg ikke har opplevd før. Jeg kom litt sent til en økumenisk gudstjeneste og satte meg derfor bakerst i kirken. Etter en stund kommer en ung mann og setter seg et stykke fra meg, og tar frem mobiltelefonen. Mens gudstjenesten pågår sjekker han et eller annet. Slikt har jeg sett før, men så skjer det:

Presten ber om at vi reiser oss og vi skal fremsi trosbekjennelsen. Jeg kikker bort på mannen. Han har også reist seg, og i det han fremsier trosbekjennelsen sjekker han samtidig et eller annet på mobilen. Han bruker fingrene og skifter sider og samtidig bekjenner han troen. Har da bekjennelsen noen mening i det hele tatt?

Joda, jeg vet at Bibelen finnes på mobilen, men jeg undrer meg av og til over disse som kommer for å få del i en preken eller delta i en gudstjeneste, virkelig sjekker Bibelen - eller sjekker aviser, ser filmer eller hva de nå gjør med disse duppedingstene sine. På meg som skal holde et seminar eller holde en preken virker det ganske forstyrrende.

Jeg ønsker ikke å leve i et slikt tyranni hvor jeg er blitt en slave av hele tiden å holde meg orientert, måtte sjekke et eller annet, eller for den saks skyld være tilgjengelig. Noen kunne trenge å komme i kontakt med meg, så jeg må jo ha mobilen med meg og ha den klar så jeg kan nås! Nei, slik vil jeg ikke ha det.

For noen år siden forrettet jeg i en begravelse. I den deltok en mann som fikk telefon tre ganger, og snakket høylydt i den hver gang han gikk ut. Respektløst mot de sørgende, spør du meg.

Og jeg er blitt fortalt at det faktisk finnes en app med lyden av mennesker som snakker på en kafe, som du kan bruke, slik at det ikke skal bli så stille rundt deg.

Joda, jeg er gammeldags. Men jeg vil fortsatt nyte stillheten, være litt utilgjengelig til tider, og kunne sitte på en gudstjeneste hvor folk lytter til det som sies og delta i salmene og trosbekjennelsen med hjertet, og ikke bare med leppene. Og jeg setter pris på at folk tar med seg Bibelen sin, ikke mobilen eller nettbrettet neste gang de deltar på et seminar med meg - om det da ikke er for virkelig å sjekke Bibelen og gjøre notater.