"I det jeg så og leste nyhetsdekningen av det som skjer i Gulf-kysten, så kjenner jeg at min smerte stikker djupere enn mine ord. Tårene mine renner i strie strømmer lik regnet som øser ned. Ånden min roper ut: Nei! Nei! Nei! Hvordan kunne dette skje? Hvordan kan Du tillate at orkanen Harvey herjer Texas? Og slamrer i Louisiana. At han ruinerer eiendommer og ødelegger liv? Hvorfor?"
Anne Graham Lotz skriver at hun synes å høre Guds milde stemme tale til henne mens hun ba, og at det var som et ekko av hva hun hadde hørt før i egne krisetider:
"Når min sønn ble diagnostisert med livstruende kreft. Når jeg fant ektefellen min livløs i svømmebassenget vårt. Når uønskede, ikke planlagte, uventede og uforklarlige kriser har brutt ut, synes Ditt svar å være: Stol på meg, selv om du ikke forstår. Når jeg dveler ved Den som jeg blir bedt om å stole på, da finner min sjel hvile. Du er min store øversteprest som forstår. Du er godt med sorg. Lidelse. Du forstår gjennom personlig erfaring hva det vil si å forlate Ditt hjem og fratatt absolutt alt. Du var også hjemløs og hadde ikke noe du kunne hvile Ditt hode mot."
Lotz ba Gud se til alle i Gulf-regionen som nå er hjemløse, fratatt alt og komme dem nær. Hun takket Gud for alle som har vært med på å redde liv, og ba de som nå er så hardt rammet om overnaturlig styrke og utholdenhet og at Gud skal lede dem "trygt gjennom dette og når de går gjennom dødens dal at Herren skal tørke deres tårer. Du vil aldri forlate dem. Med sikkerhet kan de si at: Herren er min hjelper, jeg skal ikke være redd. I Jesu navn."
