- Du vet vel at du kan bli helbredet?

Her om dagen møtte jeg en person jeg ikke har sett på lenge. Vi utvekslet noen høflighetsfraser. Jeg satt i rullestolen min. Dagen var ikke av de beste jeg har hatt. Så sier vedkommende, helt ut i det blå: 'Du vet vel at du kan bli helbredet?' Rundt oss er det mange mennesker. Men det ble ikke så klamt på grunn av dem.

For noen høres det kanskje merkelig ut at jeg reagerte på dette? Men det gjorde jeg. Som om jeg var en gjenstand. Som om det var opp til meg om jeg ville sitte i denne rullestolen eller ikke. Som om jeg ikke var 'hel' nok.

Vedkommende mente det sikkert godt, men litt empati og forståelse hadde ikke vært så dumt. Jeg er sliten av alle disse som skal 'helbrede' meg, som valser over meg og som legger nye byrder på meg. Jeg vet at mange andre kronisk syke har det på samme måte.

Hei, jeg er et menneske! Med følelser, sårbarhet, lengsler, sorg, fortvilelse. Gode dager, dårlige dager og elendige dager. Av og til er jeg redd.

Så møter jeg andre som ser meg. Som viser oppriktig omsorg, som spør om de kan hjelpe meg med rullestolen, som vil velsigne meg og som forteller at de ber for meg og May Sissel. Det beveger meg veldig. Da blir jeg rørt. Da merker jeg kjærligheten.

PS. Det skjedde ikke på gata i Molde, hvor dette bildet er tatt.

Sårbare forbønnssituasjoner

Det er mye rart man kan lese på nett. I dette tilfellet Facebook. Der la nylig en forkynner ut en status hvor han navngir en kjent person som han skal ha lagt hendene på og bedt for. Vedkommende skal ha grått "når Guds kraft kom over henne".

Hva er dette? Et grovt brudd på den fortroligheten dette mennesket viste når hun sa ja til å bli bedt for. Nå eksponeres hun for alle vennene til denne forkynneren, som igjen sprer dette videre til sine venner. For det er mange som trykker "liker" på dette innlegget. Men det er ikke noe annet enn simpel dyneløftning og vitner kun om en ting: ubetenksomhet og umodenhet hos forbederen. Og det slår tilbake på alle de som liker innlegget. Kanskje de burde spørre seg selv: ville det vært ok om ens eget navn ville ha blitt brukt i en slik kommentar på Facebook, om det var en selv som var blitt bedt for?

Forbønnssituasjoner kan være svært sårbare. Man blottlegger sin sjel for en annen, kanskje også med mange andre til stede. Det krever en várhet hos den som ber, og en djup respekt for den eller de som blir bedt for. Dessverre er ikke det tilfelle i denne situasjonen. Her skryter forkynneren av at han har bedt for en kjendis i Norge. Noe annet dreier det seg ikke om.

La oss vise andre mennesker som takker ja til å bli bedt for med respekt, behandle dem med varsomhet og selvsagt med taushetsplikt. Man blottlegger ikke for offentligheten hvem man ber for, og hva som skjedde med dem. Om noe skal sies etter en forbønnshandling så er det den som blir bedt for som skal si det, om vedkommende vil.

Det er klokt å tie.