Innestengte gaver

Den profetiske gaven kan forstyrre mennesker. Det burde aldri være målet, men det er gavens virkelighet. De som taler i Guds navn og tilbyr profetisk innsikt og veiledning er ikke kalt til å være papegøyer. Papegøyer blir lært opp til å etterligne ord. De er morsomme å høre på et øyeblikk, men etter en stund blir det et irritasjonsmoment å fylle ut deres begrensede ordforråd.

Den profetiske gaven mister sin skarphet når den etterligner som en papegøye det folk ønsker å høre. Den skarpe kanten av en profetisk gave kan bli kjedelig på grunn av frykt eller når den forblir stille når Herren har bedt noen om å si et ord som kan vises ute av rekkefølgenår det gjelder kronologisk tid, eller når det ikke er noe støttende bevis gitt fra Herren for å bekrefte dens innhold.

De som taler profetiske ord blir ofte betraktet som forstyrrere av den beskyttede status quo når de vekker mennesker til aspekter ved livet de kanskje ikke hadde sett eller til og med vurdert uten profetisk innsikt. Den store utfordringen med å eie denne gaven er å holde våre hjerter ømme og formbare i Guds hender når kritikk eller avvisning finner sted. Uten disse to elementene som virker i livene våre, vil vi bli en profetisk stemme i bur som bare gjentar det som er trygt og tilbyr et ord uten risiko for fornærmelse.

- Garris Elkins/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Gud bruker det som ingenting er

Enkelte føler forlegenhet med det Herren har gitt dem, de synes det er så lite, ubetydelig og pusslete, at de heller tier med det, og heller gir ordet til en annen. Det bør vi ikke gjøre, og det er denne historien jeg nå skal fortelle et godt eksempel på!

Forkynneren Gunnar Sameland (bildet), som blant annet er kjent fra sin tid som bibellærer ved Troens Bevis bibelskole i Sarons dal, fra sin bok om den bibelske fasten, hadde en anerkjent profetisk tjeneste. Han forteller følgende: 

I forbindelse med et møte i Sverige for en del år siden opplever en kvinne at Gud sier noe til henne. Hun kvier seg for å reise seg for å gi dette ordet videre til forsamlingen. Hun er ikke vant med å gjøre slikt. Men hun drister seg likevel til å bringe det hun har hørt Herren si, videre.

Kvinnen reiser seg og sier: 'Herren sier: En pluss en er lik en'.

Det er ikke fritt for at folk som sitter i salen smiler.

Kvinnen setter seg, og både taleren og møtelederen rister på hodet og fortsetter møtet.

Det ingen vet er at det finner et ektepar i salen som sliter veldig med sitt ekteskap. De har følt at forholdet deres har knaket i sammenføyningene lenge, og det ser ingen hensikt i å gå videre. De vil skilles. Nå sitter de i salen og hører Herren si til dem: 'En pluss en er lik en'.

Begge opplever at Herren taler til dem personlig. De ser på hverandre og bestemmer seg der og da for å be Herren om hjelp i sitt ekteskap.

'De er fremdeles gift,' forteller Gunnar Sameland, 'og dette var mange år siden'.

La oss aldri forakte profetisk tale!

Å skille ut det urene i det profetiske, del 3

Her følger tredje og siste del artikkelen til John Paul Jackson (bildet), som jeg har oversatt:

'Vi blir fortalt i Matt 7,22-23 at mange vil profetere og gjøre tegn og under - alt mens de selv lever i opprør. Det vil skje genuine helbredelser, de vil bringe profetiske ord og utfrielse til andre, men når alt kommer til alt, vil Gud fortelle dem at de er lovløse og at Han ikke kjenner (har fellesskap) med dem.

Beklageligvis, det synes som om vi lever i en Samson-tid hvor gavene omfavnes og karakteren oversees. Vi har fremhevet gavene fremfor det å kjenne Gud og Hans veier, og ved å gjøre så er vi blitt en forberedt for Antikrist's fremtreden. Hva vil vi gjøre når han kommer og utfører faktiske, kraftfulle mirakler? Vil vi selv bli en del av den store forførelsen?

Hvordan vil vi være i stand til å skille det åndelige fra det profane hvis karakteren ikke er selve målestokken? Husk at kunnskapens tre i Edens hage ikke fremsto som noe ondt - det var noe godt som likevel ikke var fra Gud. En rettferdig livsstil hjelper hver og en av oss til å skille mellom godt og Gud og holder oss fra å gjøre de samme feilene som Adam og Eva.

Det er ikke i og for seg galt å promotere ugudelige tjenester. Nasjonen vår ser på en hver som dukker opp på kristent TV som et eksempel på kristendom - som de skal! Problemet er at noen tjenester som dukker opp på TV ikke er gode eksempler på grunn av sin ugudelige livsstil. Ved å støtte de som driver hor, skiller seg fra sine ektefeller og er involvert i seksuell umoral, så promoterer vi denne oppførselen og oppmuntrer kristne såvel som ikke-kristne til å tenke at dette er ok.

Å skille ut det urene i det profetiske, del 2

Her følger andre og nest siste del av artikkelen til John Paul Jackson (bildet), som jeg har oversatt:

Det virker som om vi lever i en slags fornektelse og tror at Gud ikke bryr seg når vi legger Hans navn til et ord Han faktisk ikke har sagt. Har vi ikke forstått at dette handler om å misbruke Guds navn?

Nåde er ingen godkjennelse for å synde. Mange av oss har lagt oss til en vane av å forholde oss til synd i stedet for at vi søker å leve et hellig liv. Nåde blir av noen et slags trumfkort, og alle andre som ser nåden annerledes, blir automatisk beskrevet som loviske og som noen som har en selvrettferdig ånd. Men hva er det som får oss til å tro at det å omfavne nåden gir oss rett til å en ugudelig oppførsel?

En person blir beskrevet ut fra sine gaver. Alle har vel hørt om profetiske individer som man anser seg som viktige i forbindelse med at Gud beveger seg, men når vi gjør en mann eller en kvinne som grunnlaget for Guds handlinger, så er vi farlig nær ved å omgjøre en gave til en avgud. Denne troen har resultert i at en hel generasjon av unge menn og kvinner som legger slik vekt på gaven de har, får reaksjoner når de blir spurt om deres ord eller deres oppførsel. Da handler de som om det var Gud selv som var kalt inn på teppet.

Når ble gaven som et profetembete utgjør viktigere enn den renhet som Ordet representerer?

Når gaver blir viktigere enn karakter
Den vektleggingen som legges på spesielle gaver fremmer ideen om at gavene er mer viktig enn karakter. I et profetisk magasin, skrev redaktøren at det var ubibelsk å tro at en persons karakter er viktigere enn hans gave - men denne uttalelsen er på ingen måte rett.

Karakter har ulike fasetter - ikke minst den som heter kjærlighet. Apostelen Paulus skrev at uten kjærlighet er vi ingenting, uansett hvor nøyaktig vår profetiske gave er (1.Kor 13,2). Denne uttalelsen alene er bibelsk bevis for at karakter er viktigere enn nådegaver.

(fortsettes)

Å skille ut det urene i det profetiske, del 1

John Paul Jackson (bildet) har skrevet en interessant og betimelig artikkel om det han kaller 'urene strømmer' innen det profetiske. Derfor har jeg valgt å oversette den til norsk:

'For tredve år siden endret en profetisk tjeneste kursen min på en dramatisk måte. Gud sendte en moden profetisk kvinne hele veien fra Israel til Dallas bare for å ha en tre-minutters telefonsamtale med meg via et radio-program.

Møtet endret fullstendig min karriere og forventninger til livet, og drev meg inn i en tjeneste. Dette er et eksempel på kraften i en sann profetisk tjeneste - noe som det er desperat behov for i vanskelige tider.

Men når jeg ser på det brede spekter av profetisk tjeneste i dag, blir jeg bekymret. Jeg frykter at mye har sporet av, og det vil kreve mer enn et holdningsmessig sporskifte for å få oss tilbake på sporet igjen.

Det vil kreve gjennomgripende, altomfattende profetisk reformasjon - en reformasjon som begynner med profetiske individer, ikke menigheten. Måten profetiske mennesker ser på seg selv må først endres radikalt, og bare da vil menigheten endre synet på den profetiske tjenesten.

For alt for lenge har vi omfavnet følgende feilaktige synspunkter - de er alle vanlige i kirken i dag og alle av dem arbeider mot det profetiske:

Det er ikke ok å 'profetere' hva vi ønsker oss i Herrens navn. Alt for mange 'profetiske' ord oversvømmer Internet, eller går ut via epost, eller fremkommer i videoer som ligger ute alle steder på nettet. Hvis alle disse var modne og nøyaktige ord fra Herren, så var det vel, men flesteparten av disse er jo ikke det. Og det er ingen som tar tak i dette og påpeker det som er feil. Ord som ikke går i oppfyllelse blir heller glemt i stedet for å bli korrigert'.

(fortsettes)