I anledning John Paul Jacksons død

For mange av hans venner og forbedere, kom det som et stort sjokk når John Paul Jackson (bildet) døde 18.februar. Han hadde da kjempet mot en aggressiv kreftsykdom, blitt bra, men så fått tilbakefall. Lungene klarte til slutt ikke mer.

Jeg hadde gleden av å treffe John Paul Jackson, som hadde en anerkjent profetisk tjeneste, for noen år siden. Samtalen jeg hadde med ham, og forbønnen jeg fikk, hadde avgjørende betydning i min tjeneste som pastor. Den gangen jeg møtte John Paul Jackson opplevde jeg en personlig krise, og hans råd var gode å ta med seg videre i livet og i tjenesten. John Paul Jackson ble 64 år gammel.

Nå har hans sønn, Aaron, skrevet en hilsen til Jacksons venner og forbedere på vegne av seg selv og familien, som jeg har valgt å oversette slik at det blir tilgjengelig for flere. Det gir svar på noen spørsmål. La oss takke Herren for at Han lot oss ha John Paul Jackson i blant oss, og glede oss over at Han nå er hjemme hos Herren:

'Det er med tungt hjerte jeg skriver dette brevet. Min fars bortgang har vært 'uvirkelig', for å sitere hans barnebarn. Vi, som mange av dere vet, trodde han ville motta full helbredelse for hans kreft. Slik ble det ikke. Når vi satt hos ham idet han passerte fra dette livet og over i Guds armer, fikk vi en følelse av fred fra hans ånd. Nå var han på et mye bedre sted hvor han kunne løpe og puste fritt igjen. Dette var slik en trøst!

Jeg skriver til dere med håp om å berolige dere som kan ha blitt mismodige etter hans bortgang. Det var ikke noe jordisk mirakel som kunne ha leget ham fra denne sykdommen, men ikke la det gjøre deg mismodig fra å be og søke helbredelse! Guds mirakler finner sted daglig. De behøver ikke å komme fra en spedalsk eller en blind mann. Ved noen anledninger har jeg reist sammen med min far, og jeg har sett gaven Gud har gitt min far. Min bønn for hver av dere er at strålene fra Guds lys, som mange av dere så i ham, blir båret videre i dere.

Noen av dere drømte om hans oppstandelse. Det er min tro at oppstandelsen ikke er av fysisk karakter, men en åndelig i deg og meg. Gud har kontroll. Jesus lever. Den Hellige Ånd er nærværende og DU utgjør en forskjell. Måtte Gud gi deg mot og styrke til å gi videre den positive innflytelsen i Jesu vakre budskap.

For å sitere min far:

'Jesus forlot himmelen for å vise oss hva vi kan bli og skape en vei for at vi kan bli det. Den åndelige arven er jeg også kalt til å gi videre. Hvis Jesus ikke hadde gjort det Han gjorde, hadde vi ikke hatt noen arv, men ondskap og mørke. Hva Han gjorde tillot at også det vi etterlater oss kan fylles med Guds lys slik at den kan gis videre til barn, barnebarn og oldebarn og til mange generasjoner inntil Han kommer igjen'.

Del Lyset!
Gud velsigne dere,
Aaron Jackson med familie'. 

Intimitet gjennom bønn

Disse ordene av John Paul Jackson (bildet), som jeg hadde gleden av å møte for en god del år siden, fikk en spesiell betydning for meg personlig i uken som har gått. Jeg har derfor valgt å oversette deler av en artikkel han har skrevet til norsk:

'Hvor ofte setter du deg ned og tar deg tid til å tenke på Guds kjærlighet?

Jesus sa: 'Ingen har større kjærlighet enn dette, at han gir sitt liv for sine venner'. (Joh 15,13). Han dro ut og gjorde hva Han sa. Han viste sin kjærlighet - Han gav en håndgripelig, solid demonstrasjon av sitt hjerte. Han er 'Lammet som ble slaktet fra verdens grunnleggelse'. (Åp 13,8) Han er 'synderes venn'. (Matt 11,19), som la ned sitt liv for oss før vi ble hellige, da det ikke ble festet noe annet ved vårt navn enn synd. Vi var Hans fiender når Han ble lagt ned på korset, klar for naglene, men på det korset, gjorde Han oss til sine venner.

Kjærlighet handler om å legge ned sitt liv, slik Jesus åpenbarte for oss. Kjærlighet ser ut som pur og usigelig glede, men gir seg også uttrykk i offer. Jesus gav sine disipler en invitasjon i Joh 15,14-15:

'Dere er Mine venner, hvis dere gjør alt det Jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for en tjener vet ikke hva hans herre gjør. Dere har Jeg kalt venner, hvis dere gjør alt det Jeg har befalt dere'.

Han utvider denne invitasjonen til også å gjelde deg og meg. Dette kall til lydighet er ikke bare et kall til å gi kjærlighet til andre - men å stole på Guds kjærlighet for oss. En stor del av vår lydighet mot Hans Ord handler om å kjenne Hans kjærlighet og stole på den.

Et bønnens hjerte
Gud ønsker intimitet med deg. Han ønsker fellesskap og kommunikasjon. Han ønsker engasjement, vennskap, kjærlighet og hengivenhet. Disse aspekter av ditt forhold til Ham skal vokse, eller ditt forhold vil etter hvert avta. Du er aldri i nøytral med Gud. Du vil ikke bli det samme, og det vil heller ikke ditt forhold til Ham. Hvis du ikke beveger deg fremover, vil du gå bakover. Jeg forteller folk at hvis de er på samme sted åndelig de var for fem år siden, bør de tenke gjennom visse ting. En endring må skje, og det er trolig ikke Gud som trenger å endres.

Abraham J. Heschel, en jødisk teolog fra det 20. århundre, sa: "Bønn forandrer ikke Gud; bønn forandrer bederen." Hvis du ønsker å kjenne Hans kjærlighet enda mer, er det viktig å utvikle en effektiv bønneliv.

Å skille ut det urene i det profetiske, del 3

Her følger tredje og siste del artikkelen til John Paul Jackson (bildet), som jeg har oversatt:

'Vi blir fortalt i Matt 7,22-23 at mange vil profetere og gjøre tegn og under - alt mens de selv lever i opprør. Det vil skje genuine helbredelser, de vil bringe profetiske ord og utfrielse til andre, men når alt kommer til alt, vil Gud fortelle dem at de er lovløse og at Han ikke kjenner (har fellesskap) med dem.

Beklageligvis, det synes som om vi lever i en Samson-tid hvor gavene omfavnes og karakteren oversees. Vi har fremhevet gavene fremfor det å kjenne Gud og Hans veier, og ved å gjøre så er vi blitt en forberedt for Antikrist's fremtreden. Hva vil vi gjøre når han kommer og utfører faktiske, kraftfulle mirakler? Vil vi selv bli en del av den store forførelsen?

Hvordan vil vi være i stand til å skille det åndelige fra det profane hvis karakteren ikke er selve målestokken? Husk at kunnskapens tre i Edens hage ikke fremsto som noe ondt - det var noe godt som likevel ikke var fra Gud. En rettferdig livsstil hjelper hver og en av oss til å skille mellom godt og Gud og holder oss fra å gjøre de samme feilene som Adam og Eva.

Det er ikke i og for seg galt å promotere ugudelige tjenester. Nasjonen vår ser på en hver som dukker opp på kristent TV som et eksempel på kristendom - som de skal! Problemet er at noen tjenester som dukker opp på TV ikke er gode eksempler på grunn av sin ugudelige livsstil. Ved å støtte de som driver hor, skiller seg fra sine ektefeller og er involvert i seksuell umoral, så promoterer vi denne oppførselen og oppmuntrer kristne såvel som ikke-kristne til å tenke at dette er ok.

Å skille ut det urene i det profetiske, del 2

Her følger andre og nest siste del av artikkelen til John Paul Jackson (bildet), som jeg har oversatt:

Det virker som om vi lever i en slags fornektelse og tror at Gud ikke bryr seg når vi legger Hans navn til et ord Han faktisk ikke har sagt. Har vi ikke forstått at dette handler om å misbruke Guds navn?

Nåde er ingen godkjennelse for å synde. Mange av oss har lagt oss til en vane av å forholde oss til synd i stedet for at vi søker å leve et hellig liv. Nåde blir av noen et slags trumfkort, og alle andre som ser nåden annerledes, blir automatisk beskrevet som loviske og som noen som har en selvrettferdig ånd. Men hva er det som får oss til å tro at det å omfavne nåden gir oss rett til å en ugudelig oppførsel?

En person blir beskrevet ut fra sine gaver. Alle har vel hørt om profetiske individer som man anser seg som viktige i forbindelse med at Gud beveger seg, men når vi gjør en mann eller en kvinne som grunnlaget for Guds handlinger, så er vi farlig nær ved å omgjøre en gave til en avgud. Denne troen har resultert i at en hel generasjon av unge menn og kvinner som legger slik vekt på gaven de har, får reaksjoner når de blir spurt om deres ord eller deres oppførsel. Da handler de som om det var Gud selv som var kalt inn på teppet.

Når ble gaven som et profetembete utgjør viktigere enn den renhet som Ordet representerer?

Når gaver blir viktigere enn karakter
Den vektleggingen som legges på spesielle gaver fremmer ideen om at gavene er mer viktig enn karakter. I et profetisk magasin, skrev redaktøren at det var ubibelsk å tro at en persons karakter er viktigere enn hans gave - men denne uttalelsen er på ingen måte rett.

Karakter har ulike fasetter - ikke minst den som heter kjærlighet. Apostelen Paulus skrev at uten kjærlighet er vi ingenting, uansett hvor nøyaktig vår profetiske gave er (1.Kor 13,2). Denne uttalelsen alene er bibelsk bevis for at karakter er viktigere enn nådegaver.

(fortsettes)

Å skille ut det urene i det profetiske, del 1

John Paul Jackson (bildet) har skrevet en interessant og betimelig artikkel om det han kaller 'urene strømmer' innen det profetiske. Derfor har jeg valgt å oversette den til norsk:

'For tredve år siden endret en profetisk tjeneste kursen min på en dramatisk måte. Gud sendte en moden profetisk kvinne hele veien fra Israel til Dallas bare for å ha en tre-minutters telefonsamtale med meg via et radio-program.

Møtet endret fullstendig min karriere og forventninger til livet, og drev meg inn i en tjeneste. Dette er et eksempel på kraften i en sann profetisk tjeneste - noe som det er desperat behov for i vanskelige tider.

Men når jeg ser på det brede spekter av profetisk tjeneste i dag, blir jeg bekymret. Jeg frykter at mye har sporet av, og det vil kreve mer enn et holdningsmessig sporskifte for å få oss tilbake på sporet igjen.

Det vil kreve gjennomgripende, altomfattende profetisk reformasjon - en reformasjon som begynner med profetiske individer, ikke menigheten. Måten profetiske mennesker ser på seg selv må først endres radikalt, og bare da vil menigheten endre synet på den profetiske tjenesten.

For alt for lenge har vi omfavnet følgende feilaktige synspunkter - de er alle vanlige i kirken i dag og alle av dem arbeider mot det profetiske:

Det er ikke ok å 'profetere' hva vi ønsker oss i Herrens navn. Alt for mange 'profetiske' ord oversvømmer Internet, eller går ut via epost, eller fremkommer i videoer som ligger ute alle steder på nettet. Hvis alle disse var modne og nøyaktige ord fra Herren, så var det vel, men flesteparten av disse er jo ikke det. Og det er ingen som tar tak i dette og påpeker det som er feil. Ord som ikke går i oppfyllelse blir heller glemt i stedet for å bli korrigert'.

(fortsettes)

Når Gud synes å stanse opp, er det et signal for oss til å slå ned på tempoet

Mamre - bønnekoia inne på Skumsjøåsen, er et sted som lokker og drar! I går fikk jeg anledning til å være her igjen, og det kjennes godt å kunne tilbringe tid i stilhet her inne på åsen.

Det var en setning fra en Face book venn av meg som fulgte med meg hit opp i går.

John Paul Jackson skriver følgende: "When God seems to be slow, you are the one who needs to slow down. Perhaps, in the doing of less - God does more."

Dette kunne kanskje oversettes: "Når Gud synes å være sen, så er det deg som trenger å slå av på farten. Kanskje, ved å gjøre mindre, så gjør Gud mer."

Å tilbringe tid i Guds nærhet er aldri bortkastet. Gud kaller oss inn i stillheten for å få muligheten, for å kunne få oss i tale. Etter at jeg kom hjem fra Mamre, så jeg på et videoinnslag fra et rumensk kloster. Mannen som oppsøker dette klosteret taler om at vi ikke kan forstå Gud med våre tanker alene, det må noe mer til. Vi må gjøre oss erfaringer med Gud.

Dette er tanker som opptar meg mye disse dager. Hvordan leve troverdige liv, som bærer bud om at Kristus lever i oss? Hvordan skal menigheten bli det Jesus taler om i Matt 5,14:

"Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules."

Strør vi om oss med for mange ord, i mangel på virkelig levd liv?

Får vi i det hele tatt tid til å leve ut liv som bærer bud om Jesus?

Eller er våre liv så preget av stress, kaos, ufred, travelhet, at vi ikke vitner om at Han lever i oss?

Når Gud blir taus, kan det ha sammenheng med at vi bør stanse opp, og leve ut noe av det vi har lært i omgang med Ham - gjennom bønn, bibellesning, stillhet og undervisning?

Jeg tror det.

Og om vi begynte å leve ut dette i praksis - i hverdagen, ville våre liv se ganske annerledes ut, og vi ville påvirke andre, gjennom våre egne levde liv.