Om å gjennomvætes av Guds kjærlighet

Ed Piorek er pastor i Vineyard bevegelsen og skriver om fenomenet som kalles "soaking". Noe godt norsk ord finnes ikke. Det betyr vel noe slikt som å bli våt over det hele, gjennomvætes. Det interessante er at Piorek sammenligner dette med kontemplativ bønn! Dette er hva Piorek skriver:                                                                                                                                                             

"Hva vi i fornyelsen kaller "soaking" er det samme som kirken har kjent gjennom århundrene som kontemplativ bønn."                                                                                                                                         

Og så begynner Vineyard-pastoren å sitere både katolikken Henri Nouwen, Augustin, samt ørkenfedrene og forteller at han selv ganske nylig oppholdt seg i et benediktinsk kloster. Jeg kan ikke annet enn å kjenne på en stor glede ved dette jeg selv oppdaget tidlig på 1980-tallet, nå oppdages av stadig flere, også innenfor de protestantiske sammenhenger, og også de pinsekarismatiske sammenhengene. Det holder på å skje noe nytt innen deler av bønnebevegelsen internasjonalt, og dette nye er egentlig svært gammelt. Man gjenoppdager en strøm som har brakt liv og velsignelse til Kristi kropp siden slutten på 200-, begynnelsen på 300-tallet. Dette stemmer også godt overens med opprettelsen av stadig nye monastiske kommuniteter de senere årene både i USA og Europa.

Nyt relasjonen med Gud

Men tilbake til Pioreks artikkel. Der skriver han blant annet at "kontemplasjoen, er kjennetegnet med at man gleder seg over og nyter relasjonen man har med Gud. "                                                

Den første nytten av kontemplasjonen, eller gjennombløtingen, er at vi tar tid til å nyte vårt forhold til Gud. Henri Nouwen skriver: 'Avsondrethet begynner med en tid og et sted for Gud, og Gud alene.' Det første steget inn i gjennombløtingen er å holde opp med det vi driver med for øyeblikket og skape et rom for Gud som Han kan bebo. Gjennom ærbødig tilbedelse og bønn gjør vi rom for Ham." (Spread the Fire nr 1/2007, side 11) I samme artikkel forteller Piorek om et opphold i et benediktinsk kloster. Her deltok Piorek i en kontemplativ retreat som strakk seg over flere dager. Dette er hva han skriver: "Jeg tilbrakte tid med å meditere over Guds ord, ba i stillhet og gikk turer hvor jeg lyttet til kontemplativ tilbedelsesmuskk." Oppholdet ble ikke helt slik Piorek hadde tenkt seg. Den helt store opplevelsen av Guds nærvær opplevde han ikke. Men da sa kona hans: "Men du er mer fredfull nå enn da du dro!" Og Piorek legger til: "Jeg tror noe virkelig godt skjedde med meg. Hans nærvær hadde forandret meg og noe i meg gav et gjenskinn av det."        

La meg oppmuntre deg til å tre inn i stilheten og Guds nærvær i dag! Bruk tid til bare å være i Guds nærvær og nyt det! Uten å tenke på hva du skal eller burde gjøre! Bli bevisst at du faktisk lever i Guds nærvær akkurat NÅ!

Jesusbønnen og Jesusmeditasjon vis a vis "soaking"

En av bloggens lesere har utfordret meg på å skrive om forskjellene, eventuelt likhetene, mellom Jesusbønnen, Jesusmeditasjon og det som kalles soaking.

Jesusbønnen har jeg hatt erfaring med i eget liv siden 1988, den såkalte "soaking'en" er meg ganske fremmed.

Jesusbønnen er en eldgammel bønneform, fra den tidlige kristne tid, som først og fremst praktiseres i ens personlige bønneliv. Jeg vet om de som ber den sammen, men det hører nok mer med til sjeldenhetene. At den er mulig å be sammen med andre, og at man kan gjøre det med stort utbytte, er en annen ting. Men først og fremst er dette en bønnepraksis utøvd på det personlige plan. For den som lurer på hva Jesusbønnen er, så er den formulert slik: "Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, en synder." Denne bes gjerne på den måte at man sakte gjentar ordene, og dveler ved ordenes innhold.

Soaking, slik jeg har forstått dette, handler dette om å bli værende i en tilstand hvor man hviler og nyter av Guds nærvær. Det er jo i utgangspunktet noe flott, som jeg ikke har noen problemer med. Jeg inntar gjerne horisontalen hjemme, når jeg hviler eller ønsker å bare være innfor Guds ansikt. Problemene for meg oppstår når dette skjer i det offentlige rom, i møtesammenheng. Jeg mener dette også hører hjemme i det private rom, altså når man er alene med Gud. Når dette skjer offentlig så blir det svært mye føleri, og faren er opplagt stor for dette blir kjødelig. Dessuten tror jeg det er umulig å "organisere" Guds nærvær, akkurat på samme måte som det for meg er noe merkverdig når man annonserer vekkelsesmøter. Jeg forstår at det siste er en bestemt type møter, men vekkelse er noe genuint av Gud, som Han sender når og hvor Han vil. For meg blir soaking for mye offentlig. Jeg mener dette hører hjemme i "lønnkammeret".

Jesusmeditasjon handler om å leve seg inn i evangelienes Jesusfortellinger. Det er en stund med Ordet, hvor en forestiller seg at en er deltager i historien man leser. Ved hjelp av enkle hjelpemidler som ordene "se, be og tilbe", lever man seg inn i teksten, bruker teksten til å finne bønne og takkeemner. Anbefales på det varmeste.