Hold opp og overlat alt til Gud

'Når vi ber', sier madame Guyon, Kristusmystikeren som fikk bety så mye for blant annet Watchman Nee, er 'det veldig viktig at vi lar vår egen trang til å handle bli liggende, slik at vi lar Gud virke i stedet.' Hun minner om ordene fra Salme 46,11:

'Hold opp, og kjenn at jeg er Gud!'

Så legger hun til: 'Men mennesket er så forelsket i hva hun gjør, at hun mener at hun ingen ting gjør når hun er uvirksom. Men hun ser ikke at det er hurtigheten i løpet, som hindrer henne i å se stegene.'

Dette skriver Guyon i n av sine mest berømte bøker: Bønnen. Sitatene ovenfor har jeg oversatt fra denne boken.

Jeg tror at et av de største hindringene for bønnesvar er vår menneskelige styrke og vår iver. Vi er ofte så sterke i oss selv, at vi ikke trenger Gud, og vi er ofte så utålmodige at vi ikke har tid til å vente på at Gud skal handle og gripe inn. 

'Hold opp,' sier Gud!

Det er lettere sagt, enn gjort.

Den eneste måten å lære seg til å holde opp, er å slippe tak og overlate alt til Gud.

Det er ofte ikke gjort i et nu, men er en langvarig øvelse.

Kidnappet Amish-jente fortsatt savnet

 For fire dager siden var familien til Linda Stoltzfoos samlet på gården sin sammen med nær familie. venner og naboer for å synge lovsanger og be om at Linda blirt funnet. Den 18 år gamle Amish-jenta ble mest sannsynlig kidnappet på vei hjem fra gudstjenesten 21.juni i år. Siden den søndagen har ingen rett eller hørt noe fra henne, og store leteaksjoner i nærmiljøet har vært gjennomført. Men familien gir ikke opp håpet om at hun en dag vil bli funnet. De fortsetter å holde disse bønnesamlingene.

I den siste oppdateringen som ledsager dette bildet av gården deres, forteller de at Lindas søster er blitt døpt. Nå ber de om at Herren Jesus må døpe Linda med sitt nærvær, hvor hun nå enn måtte befinne seg.

Det er en mistenkt i saken. Men politiet har ikke fått noe gjennombrudd i saken.

La oss omslutte denne hardt prøvede familien i våre forbønner.

Hezbollah forflytter store lagre av ammouniumnitrat gjennom EU

Se nøye på dette flagget. Det er flagget til den islamittiske terrorgruppen Hezbollah. Ikke akkurat det vennligsinnet flagg. I sin nettutgave i dag, skriver The Jerusalem Post, at Hezbollah flytter store lagre av ammoniumnitrat gjennom Europa. Som kjent var det et lager av ammoniumnitrat som eksploderte i skur nr 12 på havna i Beirut tirsdag 4.august, og som forårsaket store ødeleggelser og død. 

I følge avisen Hamodia var det det russiske skipet Rhosus som i 2013 fraktet lasten med ammoniumnitrat fra Georgia. Båten skulle til Mosambik. Det russiske skipet var så innom Beirut. Siden eierne av skipet ikke kunne betale havneavgiften og skipet angivelig var lekk, ble det tatt beslag i båten. Det anerkjente tyske magasinet Der Spiegel skriver at lasten med ammoniumsnitrat kom med fraktebåten Rhosus og tilhører en kypriotisk forretningsmann som har forbindelser med en libanesisk bank som brukes av Hezbollah. I følge Amir Tsarfati i organisasjonen 'Behold Israel', er det Hizbollah som kontrollerer både havna og flyplassen i Beirut. Det uttalte han nylig i samtale med Jonathan Hessen i TV 7 Israel News. Dette bekreftes av Israels FN-ambassadør, David Danon dom hevder at Hezbollah har tatt over havna i Beirut og bruker den til en smuglerbase for våpen og narkotika. 

Mmen det er ikke bare i Libanon at Hezbollah har lagret ammuniumnitrat. I følge Natan Sales, som er US State Department Coordinator for Counterterrorism, er det blitt oppdaget store lagere av våpen og ammoniumnitrat tilhørende Hizbollah i en rekke EU land.

'Hvorfor lagrer Hezbollah ammoniumnitrat på europeisk jord,' spør Sales, slik det er referrert i The Jerusalem Post, og svarer: 'Svaret er tydelig. Med disse lagrene vil Hezbollah kunne utføre betydelige terrorangrep hvorhen deres ledere i Tehran anser å være nødvendige.' 

I følge Sales er disse lagrene blitt forflyttet fra Belgia til Frankrike, Hellas, Spania og Sveits. 

'Jeg kan også avsløre at en betydelig mengde ammoniumnitrat er blitt oppdaget og ødelagt i Frankrike, Hellas og Italia,'

Til The Jerusalem Post sier han: 'Det er ikke hva du ville forvente deg av en politisk organisasjon, men nøyaktig hva du vil forvente fra en terrorgruppe.'

Til forbederne, til vekterne på muren,  vil jeg si: La oss fortsette å be om at slike ting som dette avdekkes, slik at terrorangrep kan forhindres.

En dag skal basunen lyde

 

En dag skal ordene i 1.Kor 15,52: "... brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt", gå i oppfyllelse, og så er Herren her. Dagen og timen, vet ingen, bare Faderen. 

I dag innledes Rosh Hashanah - Basunenes høytid - og dermed det jødiske nyttåret, med at det blåses i sjofarer. Det er noe høyst profetisk over det hele. 

Det er veldig interessant å se hvordan de ulike navnene på denne høytidsdagen, i Det gamle testamente har fått sin profetiske oppfyllelse i den nye pakt. I Kol 2,16-17 skriver apostelen Paulus at de ulike gammeltestamentlige høytidene "bare er skyggen av det som skulle komme." Når det ved sabbatens innledning i dag blåses i shofarer, på det som kalles basunenes høytid, Rosh Hashanah, så er dette en "skygge av det som skal komme", nemlig når det en dag vil blåses i shorfarer for å varsle at Messias kommer tilbake. I Tess 4,16-18 kan vi lese dette: "For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyebe for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene."

La oss nå se på de ulike navnene på denne dagen fra den gamle pakt:

Yom Teruah: Dette ordet kan oversettes "dagen for det oppvekkende støt." Denne dagen handler nemlig også om den første oppstandelse. Det var dette vi leste om i 1.Tess 4,16-18. Det handler om menighetens bortrykkelse, eller opprykkelse om du vil. Hvilken dag dette kommer til å bli.

Yom HaZikaron: Dette ordet kan oversettes "minnedagen." Dette er en dag for å minne hverandre om at Messias kommer. Apostelen Paulus understreker at dette er en dag vi skal trøste hverandre og sette mot i hverandre. Jesus kommer snart tilbake!

Yom HaDin: "Dommens dag." I Apgj 17,31 kan vi lese: "For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde." Videre leser vi dette i 2.Tess 1,6-10: "For dette er rettferdig i Guds øyne: Når noen volder dere trengsler, skal han gjengjelde med trengsler, og dere som møter trengsler, skal han gi lindring sammen med oss. Slik blir det når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine mektige engler i flammende ild og straffer dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Straffen deres blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt, den dagen han kommer for å bli lovprist blant sine hellige og hyllet av alle som tror. Og dere har trodd det vitnesbyrdet vi ga dere."

Yom HaKeseh: "Den skjulte dag." Årsaken til at denne dagen kalles ved dette navn er at at dette er den eneste festen som blir feiret på den første dag i en måned. De bibelske månedene begynner alltid ved nymåne, og i gammel tid var man opptatt av å speide etter tegn på at nymånen var i emning. Dette passer godt med Jesu ord i Matt 24,36 og 42: "Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Far.... Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer."

Rosh Hashanah er også kalt "den siste basunens dag", og det minner veldig om ordene i 1.Kor 15,51-52: "Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet."

Dagen kalles også bryllupsdagen til Messias. Det dreier seg om den siste delen av selve bryllupseremonien, kalt "Lakach", hvor brudgommen tar sin brud tilside, for å være med henne for alltid. I Joh 14,3 sier Jesus: "Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er."

Stormer og klokskap

 "Hver den som hører disse mine ord og gjør som de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. 

Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforståelig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort. (Jesus i Matt 7,24-27

Vitnesbyrd: Fred midt i krigens redsler

 For min egen oppbyggelse leser jeg for tiden noen brev fra den ortodokse munken, fader Johannes av Valamo, født år 1873 i en liten russisk by i Tver-distriktet, og død i sin munkecelle i Nye Valamo kloster i Heinävesi i Finland, sammme år som jeg ble født, i 1958. Dette er sjelesørgriske brev fader Johannes skrev til mennesker som betrodde seg til ham med sine synder og sine hverdagsproblemer, og for å få del i hans åndelige veiledning. Han innleder ofte svarene med: 'Kristus er midt i blant oss!' - er ikke det en flott hilsen å gi til et menneske i nød?

Brevet jeg vil referere til denne gangen er skrevet 27.april i 1940. Fader Johannes befinner seg på Gamle Valamo kloster i russiske Karelen (bildet). Gamle Valamo er under et hardt bombeangrep og fader Johannes vitner om hvordan han har fred mens bombene faller. Her forteller han selv i min oversettelse:

"Jeg fikk brevet ditt. På grunn av Guds nåde er jeg fortsatt i live. Selv om jeg sover på en enkel brisk har jeg ro i min ånd og jeg tenker ikke i det hele tatt på Valamo - som om jeg aldri hadde levd der...

Jeg forlot Valamo med ro i mitt sinn og holdt ut under bombardementet av Valamo uten å bli opprørt. Når alarmen gikk sprang jeg ikke til tilfluktsrommet, selv om hovedkirken var et opplagt mål, men jeg ble værende i min munkecelle og leste Det hellige evangeliet. Da bombene falt ristet bygningen, vinduene ble knust, dørene slo opp, men jeg kjente en spesiell indre sikkerhet om at jeg kom til å overleve. Vi ble tvunget til å forlate Valamo i all hast. Jeg er ikke lei meg for at vi ikke fikk med oss så mye derfra, men jeg sørger over, at ikonet som du har gitt meg og et annet ikon som foreldrene mine ga meg som sin velsignelse ble hengende på veggen. Jeg tok med meg noen bøker, verker av de hellige fedrene og det holder mer enn nok for meg.... Jeg anbefaler at du leser den hellige Makarios den stores fem prekener om hjertets renhet."

Selv under store prøvelser er det altså mulig å leve med Guds fred. Jesus sa: 'Min fred gir jeg dere...' Freden er altså en gave. Han sa selv at han etterlot seg den til oss.

Kjent argentinsk pastor kjemper for livet på grunn av Covid-19

Selv om det finnes kristne her i Norge som bruker sosiale medier til å hevde at korona-viruset ikke eksisterer og fornekter de høye dødstallene verden over (det må skyldes noe annet), så ligger det pastorer på sykehus og kjemper for å overleve. 

Sergio Scataglini (bildet), kjent fra bønn- og vekkelseskonferansen på Grimerud for noen år siden, ber nå onsdag ettermiddag om forbønn for en annen argentinsk pastor: Jose Maria Silvestri.

Pastor Silvestri, som er en kjent TV-pastor i Argentina - fra TV-kanalen Luz - er kommet i en kritisk tilstand på grunn av Covid-19. Pastor Sergio Scataglini ber alle som kan om å be instendig for pastor Silvestri som kjemper for sitt liv, om at Gud må spare hans liv. La oss be for alle som er i hans situasjon. 

Billedtekst: Pastor Silvestri.

"Den som ikke har kirken som sin mor, kan ikke ha Gud som sin Far"

Den hellige Cyprian er et brennaktuelt navn i disse korona-tider. Under en stor epidemi som rammet Nord-Afrika under hans tid som biskop av Karthago, vant han folkets repekt ved sitt store engasjement for å lindre og inngi håp også overfor ikke-kristne som led av den herjende pesten. Som Cyprian (ca 200-258)  tilhører vi også Håpets Gud og er dermed formidlere av håpets budskap, som er Jesus Kristus. Cyprin var en medfølende biskop, særlig overfor de som gikk gjennom prøvelser av ulike slag. De hadde han et stort hjertelag for.

Han kom fra en av Karthagos ledende og velstående familier og var på god vei til å etablere seg på toppen av samfunnsskiktet, da han i år 245 fikk et radikalt møte med Jesus, og ble en kristen. Han brøt over tvert, og ble en av de som våget å gå motstrøms. Drøyt tre år etter sin omvendele, ble han vigslet til biskop. Det skulle vise seg å bli en svært utfordrende tjeneste.

For drøyt et år senere sto den nye biskopen midt oppe i en svær forfølgelsestid. Den kom med den romerske keiseren Decius, og rammet hele Romerriket, og ble en blodig og hard forfølgelsestid. Da forfølgelsen stilnet av sto de kristne so overlevde den overfor et dillemma de ikke hadde stått overfor tidligere. Hvordan skulle den forholde seg til de som var falt fra under trengselstiden. Kirken var splittet i sitt syn. 

Her skulle igjen Cyprian vise barmhjertighet, denne gangen mot de som hadde fornektet troen under trussel om å bli drept, og som nå angret og ville vende tilbake til kirkens fellesskap. 

Cyprian er kjent for å fremme kirkens enhet. Det er fra ham vi har ordene: "Den som ikke har kirken som sin mor, kan ikke ha Gud som sin Far.'

Det er ikke mulig å skille Kristus fra Hans kropp, som er kirken. Vi  kan ikke ha Kristus, men ikke kirken. Troen er ikke en privatsak, mellom individet alene og Kristus, adskilt fra menighetens fellesskap. Kristus og kirken er ett, og uløselig knyttet sammen. 

Freden varte ikke lenge, Forfølgelsen brøt ut igjen i år 257. Året etter ble biskop Cyprian tatt til fange og så halshugget for sin tro. Det skjedde i Karthago. Cyprin ble 50 år gammel. I dag feirer vi hans himmelske hjemkomst.

Korset og Kristi lidelse

 

Mandag feiret vi minnedagen for 'det hellige korsets opphøyelse'. Historisk sett er denne dagen til minne om at man fant igjen det korset Jesus døde på. Siden 300-tallet har dagen blitt feiret 14.september. Men det er ikke årsaken til at jeg feirer den. Jesu Kristi kors er nemlig universets sentrum. Vi blir aldri ferdig med det. Korset danner både utgangspunktet, fortsettelsen og fullendelsen for våre liv.

I går leste jeg noe om skuespulleren Jim Caviezel, som spilte Jesus i 'The Passion'. Det skulle vise seg å bli en voldsom påkjenning. Han tok av over 20 kilo, ble rammet av et lyn, ved et uhell pisket med en pisk to ganger, som etterlot et 14-tommers arr, fikk skulderen forskjøvet og led av lungebetennelse og hypotermi fra å henge mest naken på et kors i flere timer ute. Kroppen hans var så stresset og utmattet av å spille rollen at han måtte ha 2 åpne hjerteoperasjoner etter produksjonen! Korsfestelsesscenen alene tok 5 uker av 2-måneders filmtid.

Men dette er for ingen ting å regne mot det Jesus led. I tillegg til den fysiske- og psykiske påkjenningen, opplevde Han at alle verdens synder ble lagt på Ham og Han opplevde også Guds-fraværet. 

Og tenk det var for meg.

Og deg.

Hans lidelse er ufattelig, djupene som finnes vil vi aldri fatte og forstå på denne siden av evigheten. Jeg kan ikke få takket Ham nok.

Og frelsesverket er fullbrakt. Det skal ikke gjentas:

"... slik er også Kristus ofret en gang for alle for å bære syndene for de mange..." (Hebr 9,28)

Ledende hvite-russisk baptistleder død

Mens situasjonen i Hvite-Russland stadig blir mer spent, kommer den vemodige melidingen om at en av søylene i den evangelikale bevegelsen i landet, Alexander Firusiuk har gått hjem til Herren, 84 år gammel. På bildet sees han sammen med generalsekretæren i Den europeiske baptistføderasjonen, Tony Peck. Peck til høyre.

Alexander Firusiuk, var en innflytelsesrik baptistleder i hele den euro-asiatiske regionen. 'En sjenerøs, gudfryktig mann, som det alltid var en fornøyelse å snakke med', sier Tony Peck.

Firusiuk var en ofte benyttet taler, ikke minst i baptistkirker i Øst-Europa. Han vil bli djupt savnet. Begravelsen vil finne sted allerede på torsdag. Ta gjerne hans familie med i dine bønner, og be samtidig om at Gud reiser opp nye gudfryktige ledere i Hvite-Russland.

Det finnes 262 baptistmenigheter i Hvite-Russland med tilsammen 12.669 døpte medlemmer.

Profetisk: Er Gog-krigen nært forestående?

Er fredsavtalen lsrael har inngått med De arabiske emirater de første stegene mot Gog-krigen som profeten Esekiel profeterer om? En profetigransker, den egyptiske pastoren J.D Farag (bildet) tror det. 

Den såkalte Gog-krigen beskrives i Esek 38-39 og beskriver et angrep på Israel fra Gog i Magogs land. Gog beskrives av mange profetigranskere som Russland, og profeten Esekiel beskriver de landene som skal delta i det russisk-ledede angrepet på Israel 'i endens tid'. I koalisjonen inngår Persia, som er våre dagers Iran, Etiopia nevnes, det samme med Libya. Enkelte mener at det med Etiopia mest sannsynlig menes Sudan, sett med dagens geopolitiske virkelighet. Gomer og Togarma, som Esekiel nevner, er i følge mange profetigransere våre dagers Tyrkia.

Kronologien hos profeten Esekiel er som følger: Først fører Herren Israel tilbake fra sin utlendighet (Esek 36), så gjenopprettes landet (Esek 37), for deretter å bli utsatt for et flernasjonalt angrep. 

"For å forstå betydningen av avtalen mellom Israel og Emiratene må vi gå til vers 13," sier pastor Farag i følge Karmel Israel Nytt, og legger til: "Der står det om Sjeba og Dedan. Se på kart over Oman, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia. De er alle i området til Sjeba og Dedan. Saudi-Arabia er sjefen blant dem. Emiratene har banet veien for en avtale med Israel og Saudi-Arabia kommer etter."

I følge Farag, som er pastor for Calvary Chapel i Kaneohe på Hawaii, vil disse statene, som nå nærmer seg forbindelser med Israel, protestere når Gog går mot Israel.

Sjeba og Dedan skal si til Gog:

"Sjeba og Dedan og kjøpmennene fra Tarsis og alle deres unge løver skal si til deg: Kommer du for å rane og røve? Har du samlet dine skarer for å vinne hærfang, for å røve bort sølv og gull, for å ta fe og gods, for å vinne et stort bytte?" (Esek 38,13)

Så sier pastor Farag:

"Saudi-Arabia og Tarsis nærmest protesterer mot denne alliansen av Russland, Iran og Tyrkia som invaderer for å ta hærfang i Israel. Men profetien sier at Gud skal selv handle med Gog så de vet at Gud Herren er Gud. Noen tror at ødeleggelsen av denne hæren kan være over i løpet av 24 timer. Denne avtalen mellom Emiratene, Israel og USA er så spesiell, for det er akkurat det profeten Esekiel talte om for over 2500 år siden. Det blir en invasjon, men disse Gulf-statene blir ikke med. De har trolig en slags fredsavtale med Israel. Jordan og Egypt er heller ikke nevnt i Esekiel 38. De har en fredsavtale med Israel. Syria er utelatt for Damaskus er trolig blitt en ruinhaug, som det står skrevet i Jes 17,1. Men man sier at de russiske troppene alt er på plass i Syria. Derfra skal de invadere Israel."

Pastor Farag er heller ikke begeistret for Trumps fredsplan, fordi Israel med den måtte oppgi annekteringen av sitt eget kjerneområde, Judea og Samaria.

Gud har omsorg for enker

Gud har et spesielt hjerterop for enker. Det gir Bibelen mange eksempler på. Denne kvinnen lever i ekstrem fattigdom, og det er mange andre enker som henne i krigssonen i det østlige Ukraina.                                                                                  

"De har ikke husholdningsapparater som støvsugere, mikrobølgeovn og andre bekvemmeligheter som vårt moderne samfunn ofte har," sier pastoren for menigheten 'Gud er kjærlighet' i Luhansk, Ukraina. “De håper bare på nok penger til mat og medisiner. De tør ikke en gang tenke på reparasjoner av boligen. ” Til tross for disse vanskelighetene tar mange av disse kvinnene seg av barna, barnebarna og oldebarna!        

Men misjonærer sponset av Slavic Gospel Association sørger for at disse kvinnene får materiell hjelp og del i evangeliet. "Når vi besøker dem, ser vi smil i ansiktet sammen med glede og forvirring - ettersom de aldri trodde noen skulle besøke dem, og med mat," sier pastoren. Be for fred og en slutt på kampene i Øst-Ukraina. Og be om at enkene som hører evangeliet, vil vende seg til Jesus! 
 

Balsam av helbredende nåde

 

Med mild berøring sporer du furene til mitt vesen,

søker etter sorgens sår som jeg bærer. . .

salver meg med balsam av helbredende nåde. 

gledesoljen for et hjerte som gråter.

~ Anna Lin

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

"for å trøste alle alle som sørger, og gi de sørgende i Sion turban i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovsangs drakt i stedet for en motløs ånd. De skal kalles Rettferds eiketrær, som Herren har plantet for å vise sin herlighet." (Jes 61,2b-3)

Siste nytt fra Hvite-Russland

Minst 770 personer ble arrestert av sikkerhets. og opprørspolitiet under den store demonstrasjonen i Minsk søndag. Politiet opptrådte svært brutalt, og mange kvinner og menn ble regelrett banket opp og mishandlet. Eksemplene på denne volden er mange. Lukasjenko på sin side hevder at dette er fake news, og at folk har brkt kroppsmaling for å late som om de er skadet. Men bevisene på politivold - og særlig mot kvinnner - er mange.

I dag har Aleksandr Lukasjenko møtt Russlands president Vladimir Putin, som på sin side har lovet Hvite-Russland et lån på 1,5 milliarder dollar. 

Billedtekst: Fra demonstrasjonene i Minsk som lørdag samlet 150.000 mennesker.

Når forestillinger tar liv

Skrur vi klokka tilbake noen måneder kunne man på sosiale medier lese innlegg på innlegg fra konspirasjonsteoretikerne om den overhengende faren ved 5G-nettet. Så kom koronaen og det ble stille. Få av dem snakker om 5-G nettet nå. Nå handler det om faren knyttet til en vaksine. De skal visstnok inneholde stoffer som vil gjøre det mulig å utrydde menneskeheten. Vi kan riste på hodet av dette, men når en adjunkt med tilleggsutdannelse som arbeider i den videregående skolen får seg til å skive følgende: 'NB! Vaksine som leder til transhumanisme, fordi RNA i DNA'et blir forandra. Då er du pr.definisjon ikkje menneske lenger (sjølv om det ikkje syner utanpå), og du får difor ikkje mulighet til å slippa inn i Himmelen i evigheten. Då kjem du til 'den andre plassen', dit ingen vil! Eit 3.alternativ finst ikkje.' - da får dette med ett et visst alvor over seg.

Og dette sprer kristne videre på sosiale medier.

I USA ser vi tusener av kristne som trosser myndighetenes smittevernsregler og utsetter sin neste for å bli alvorlig syke og dø. Retten til å samles til gudstjeneste settes over nestekjærlighetsbudet. Kjente protestantiske pastorer står i bresjen for dette. Noen mener sågar at viruset ikke eksisterer. Viruset er ikke noe å frykte, sier de, det er frykten for viruset som er farlig. Samtidig dør mennesker i tusentalls verden over. Men de dør av andre årsaker, hevder de, for de vet jo best, må vite. De kan bevise det med You Tube-videoer. Men skulle de selv og en av deres aller nærmeste bli syke av COVID-19 får sannsynligvis pipa en annen låt. Som det fikk for patriarken for Den ortodokse kirke i Ukraina, som gikk offentlig ut og sa at Korona var Guds straffedom over synd (les: kjønnsnøytrle ekteskap). Men så ble den godeste patriarken selv syk, av korona. Hva sier han da? Var ikke dette en straffedom over synd? Det var det han selv sa.

Viruset som ikke eksisterer i disse kristnes forestillingsverden har tatt livet av prester og pastorer i hundretalls verden over.

Og så mener altså kristne her til lands at vi ikke må vaksinere oss når en vaksine foreligger, for da vil vi forandres til å bli umennesker, som ikke vil komme inn i himmelen, men havne rett i helvete! Årsak: vaksinen er farlig, den vil føre til at storebror  kontrollerer deg og etter hvert dreper deg.

Vi kan riste på hodet av dette, men disse forestillinge tar liv

Jeg er glad og takknemlig for at norske kristenledere står sammen med norske myndigheter og følger smittevernsreglene, og at flertallet av norske kristne tar del i dugnaden om å begrense smitten. Det handler om din neste. La oss be for alle leger, sykepleiere og helsearbeidere, renholdere, som står midt oppe i den daglige kampen for å bekjempe vruset og redde liv.  Hvert eneste menneske er dyrebart i Guds øyne.

Merket av Hans nærvær

 Vi skal skinne med Guds herlighet inn i andres mørke som gjennomgår lignende kamper. Vi vet at Herren ikke påfører oss disse tingene, men han bruker dem slik at vi kan hjelpe andre. Hvis jeg kan være litt “ekte” et øyeblikk, kan jeg ikke la være å legge merke til hvor mange mennesker i dag som er så fulle av seg selv. Jeg ser dette, spesielt på nettet. I disse siste tider vil Herren oppreise en rest som har fått sitt ego sønderbrutt, de som vil elske Herren med mildhet. De vil gi ham all ære og gå mjukt for ham med dristig, men ydmyk tillit. Tilstedeværelsen vil markere dem, og andre vil vite at de har vært sammen med Jesus. Disse overvinnerne vil forandre verden og støtte seg til sin elskede.

- Steve Porter

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Hjemmet vårt

Et hjem er ikke bare en bygning; det er et ly rundt intimiteten til et liv. Når du kommer inn fra omverdenen og dens kraft av bruk og kast, slapper du av og lar deg være den du er. Hjemmets indre vegger er gjenget med sjelens teksturer, en subtil vev av nærvær. Hvis du kunne se hjemmet ditt gjennom sjelens linse, ville du bli overrasket over skjønnheten som er skjult i minnet hjemmet ditt har. Når du kommer inn i noen hjem, fornemmer du hvordan minnene har sivet ut til overflaten, tilfører stedets aura og utdyper tonen i dets tilstedeværelse. Der kjærligheten har bodd, holder et hus fremdeles varmen. Selv det fattigste hjemmet føles som et rede hvis kjærlighet og ømhet bor der.

- JOHN O'DONOHUE

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Svært spent i Hvite-Russland

 Nå er det på bristepiunktet i Hvite-Russland, og alle bedende mennesker bør folde sine hender. 150.000 mennesker deltar denne søndagen i en demonstrasjon i hovedstaden Minsk. Det skjer samtidig med at russiske fallskjermstyrker er på vei for å delta i en stor militærøvelse i morgen. Dette er elitesoldater fra russernes garnisjon i Pskov. 

Stemningen i Minsk er svært spent. NRK melder at kolonner med pansrede kjøretøyer har i løpet av formiddagstimene søndag kjørt inn i sentrum av byen og tatt stilling foran offentlige bygninger, blant annet residensen til landets diktator Aleksandr Lukasjenko. 

Demonstrantene krever at Lukasjenko må gå av og at det blir gjennomført demokratiske og rettferdige valg.

I går kom også meldingen om at Maria Kolsnikova, en av disse uredde hviterussiske kvinnene som leder an i demonstrasjonene mot Lukasjenko er overført til et fengsel i byen Zjodino nordvest for Minsk. Den 38 år gamle fløytisten skal ha blitt truet med at sikkerhetspolitiet ville drepe henne. PPolitiet har de siste dagene gått frem med voldsom brutalitet overfor demonstrantene.

Våre hviterussiske trossøsken ber oss instendig om at vi ber for dem. De er redd dette kan ende med et forferdelig blodbad.

Mens vi venter på Antikrist

Dietrich Bonhoeffer (bildet) levde i en tid hvor store ting sto på spill. I sitt hjemland sto han i direkte oposisjon til mørkemaktene i sin samtid: Adolf Hitler og nasjonalsosialismen. Han brøt med hovesstrømmen i tysk kristenhet, som var fascinert og direkte støttet det fremvoksende despotiet. Bonhoeffer var ikke redd for å kalle Adolf Hitler med sitt rette navn: antisemitt og rasist. For den uredde lutheraneren var det ingen tvil om at høyresosialismen sto i skarp motsetning til den kristne bekjennelsen, om at det er Jesus Kristus er Herre.

Men ikke alle tyske kristne så det slik. For dem var Hitler den store redningmannen. Dette er faktiske sitater av hva noen av dem sa:

'(Hitler) den mest tyske av alle mennesker, er også den mest trofaste, han er en troende kristen.'

'Om tyskerne som virkelig tror på Jesus ville finne Gudsrikets-ånd noe sted, vil han finne det i Adolf Hitlers bevegelse.'

'(Gud har gitt oss) en nådens tid gjennom Adolf Hitler.'

Flertallet av tyske kristne ble ført bak lyset, lurt trill rundt av en mann de trodde skulle bli selve redningsmannen for deres nasjon. Hitler og hans parti snakket varmt om fedrelandskjærlighet, om familiens betyding, arbeid for alle, verne om de kristne tyske verdiene. Og kristne kjøpte argumentene. For dem var 'Gott mit uns' og Tyskland fremst. Hver dag takket de Gud for at han hadde reist opp en mann som Adolf Hitler. 

En dag vil det fremstå en sterk mann som etter hverrt vil få sitt rette navn: Antikrist. Hvor mange kristne vil løpe etter ham? Det vil bli mange. Mange vil la seg blende av hans retorikk, som til forveksling vil ligne på de samme verdiene kristne står for. De vl se på ham som den sm vil redde dem fra kaos og anarki. Han vil bli deres store håp, en mann de vil takke Gud for. En mann som de vil se på som om Gud reiste ham opp for en tid som denne. Han vil garantert ha sine profeter som profeterer om hans komme, og støtte ham under hans regjeringstid med ord fra gud. Og kristne vil la seg bedra. 

Men heldigvis vil det finnes også menn og kvinner, lik >Bonhoeffer, som gjennomskuer løgnen. For Bonhoeffers del kostet det ham livet.

'Visheten har dukat sitt bord' - Andre Gouzes og fader Paolo

Deler av gårsdagen brukte jeg til å lytte til de blendende vakre og melodiøse nattverdsalmene til franskmannen og dominikaneren Andre Gouzes. Det er som å være i himmelen!! Men det er med et stort vemod jeg lytter til dem, for tankene mine har også vært hos fader Paolo Dall'Oglio (bildet), den italienske jesuitt-presten, som i mer enn 30 år arbeidet utrettelig med forsoning mellom kristne og muslimer i Syria og som ble kidnappet og mest sannsynlig drept av IS. Jeg traff ham bare en eneste gang, men samtalen mellom oss, har satt så djupe spor i meg at det har vært med på å forme mitt liv siden samtalen som fant sted 7.juli 2012 på Klækken hotell ved Hønefoss. Rett etter besøket på Klækken dro fader Paolo til Rom, hvor han etter planen skulle ha en studiepermisjon. Men fader Paolo hadde ikke ro på seg. Han måtte tilbake til sitt elskede Syria. Uredd som han var dro han rett til løvens hule, Raqqa, selve hovedkvarteret til terrororganisasjonen IS. Der stopper alle spor.

Fader Paolo bygget opp noe helt unikt i Syria. Ikke bare gjenreiste han en overgitt klosterruin høyt oppe i fjellene, nesten bare med sine egne never, men i det gjenreiste klosteret, Hellige Moses Abyssinian eller Deir Mar Musa al-Habashi, omlag 80 kilometer nord for Damaskus, grunnla han en kommunitet med et levende gudstjenesteliv. Hit kom også muslimer, for å være vitne til det unike gudstjenestelivet med vekt på tidebønn og nattverdfeiring. 

Fader Paolo var en lærd munkeprest. Han hadde en doktorgrad i komperativ religion og islamstudier. Men det var ikke det som grep de som hadde privilegiet å få møte ham. Det var den bønnens atmosfære han bar med seg. Han var bokstavelig stor mann, men heller ikke det var det i øyenfallende. Han fylt hele rommet med dette mettede nærværet av Den Hellige. Jeg kan ikke beskrive det på noen annen måte. Det var spesielt, veldig spesielt. Det er bare noen sjeldne ganger jeg har opplevd noe slik.

Nå kjenner jeg på et djupt savn etter ham.

Det var bare et kort møte mellom oss, men det sitter i kroppen, som om det var i dag.

Og det forstreker seg mens jeg lytter til Andre Gouzes og hans vakre nattverdsalme:

'Visheten har dukat sitt bord'.

 Referenget lyder slik:

Kom och ät av mitt bröd, drick av vinet!

Nu har visheten dukat sitt bord. Hun ropar 

til dem som hungrar och törstar.

Hun bjuder oss in till Herrens påsk.

Måtte jeg leve som ham, helt overgitt, og bære med meg samme bønnens atmosfære. Det var jo det som var så livsforvandlende i samtalen mellom oss på Klækken. Fader Paolo duftet himmel.