"Den som ikke har kirken som sin mor, kan ikke ha Gud som sin Far"

Den hellige Cyprian er et brennaktuelt navn i disse korona-tider. Under en stor epidemi som rammet Nord-Afrika under hans tid som biskop av Karthago, vant han folkets repekt ved sitt store engasjement for å lindre og inngi håp også overfor ikke-kristne som led av den herjende pesten. Som Cyprian (ca 200-258)  tilhører vi også Håpets Gud og er dermed formidlere av håpets budskap, som er Jesus Kristus. Cyprin var en medfølende biskop, særlig overfor de som gikk gjennom prøvelser av ulike slag. De hadde han et stort hjertelag for.

Han kom fra en av Karthagos ledende og velstående familier og var på god vei til å etablere seg på toppen av samfunnsskiktet, da han i år 245 fikk et radikalt møte med Jesus, og ble en kristen. Han brøt over tvert, og ble en av de som våget å gå motstrøms. Drøyt tre år etter sin omvendele, ble han vigslet til biskop. Det skulle vise seg å bli en svært utfordrende tjeneste.

For drøyt et år senere sto den nye biskopen midt oppe i en svær forfølgelsestid. Den kom med den romerske keiseren Decius, og rammet hele Romerriket, og ble en blodig og hard forfølgelsestid. Da forfølgelsen stilnet av sto de kristne so overlevde den overfor et dillemma de ikke hadde stått overfor tidligere. Hvordan skulle den forholde seg til de som var falt fra under trengselstiden. Kirken var splittet i sitt syn. 

Her skulle igjen Cyprian vise barmhjertighet, denne gangen mot de som hadde fornektet troen under trussel om å bli drept, og som nå angret og ville vende tilbake til kirkens fellesskap. 

Cyprian er kjent for å fremme kirkens enhet. Det er fra ham vi har ordene: "Den som ikke har kirken som sin mor, kan ikke ha Gud som sin Far.'

Det er ikke mulig å skille Kristus fra Hans kropp, som er kirken. Vi  kan ikke ha Kristus, men ikke kirken. Troen er ikke en privatsak, mellom individet alene og Kristus, adskilt fra menighetens fellesskap. Kristus og kirken er ett, og uløselig knyttet sammen. 

Freden varte ikke lenge, Forfølgelsen brøt ut igjen i år 257. Året etter ble biskop Cyprian tatt til fange og så halshugget for sin tro. Det skjedde i Karthago. Cyprin ble 50 år gammel. I dag feirer vi hans himmelske hjemkomst.