Himmelen er virkelig, del 3

 Ordet 'himmel' forekommer 559 ganger i Bibelen. Men hvem møter vi der? Først og fremst de himmelske hærskarer. Dem har jeg skrevet om i en egen artikkelserie, som ikke er avsluttet ennå. Her vil jeg bare sitere Hebreerbrevet:
'Dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til titusener av engler, til en høytidsfeiring, til forsamlingen av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen.' (12,22-23)

Bare Gud alene kjenner tallet på englene, kjerubene og serafene og de andre vidunderlige skapningene som finnes i himmelen. De er så mange at de bare omtales som 'myriader'.
Når vi ankommer himmelen, vil vi ikke bare tas imot av de himmelske hærskarer, men av alle de hellige som har tatt sin tilflukt til Herren, alle de som har fått skrevet navnet sitt i Livets bok.

Den legendariske baptistpastoren Wallie Amos Criswell, som i 50 år var pastor for First Baptist Church i Dallas, Texas, og president for Sørstatsbaptistene fra 1968 til 1970, forteller en vistorie om en eldre mann som avla sitt vitnesbyrd i menigheten en onsdagskveld. Han kunne fortelle at da han var et barn så han for seg himmelen  som en vakker by med høye murer, tårn og kupler og en stor mengde engler i hvite klær og en enprm folkemengde, som han ikke kjente. Det vil si; han kjente ett. Ansiktet til lillebroren sin.

Den gamle mannen fortalte så at som årene gikk døde hans mor, så hans far, så kona hans og så deres barn. Til slutt var han igjen alene. Så sa han: 'Nå, når jeg tenker på himmelen, tenker jeg ikke på høye murer og palasser av jasper-stein eller engler kledd i hvite kapper. Jeg tenker på himmelen som det stedet hvor mine kjære bor.'

Når den tynne sølvsnoren brister en dag, så er vi i Herrens umiddelbare nærhet i det neste øyeblikk. Apostelen Paulus sier det slik:

'Å leve er for meg Kristus, og å dø er en en vinning. Men hvis jeg får bli i live, kan jeg gjøre et arbeid som bærer frukt, og da vet jeg ikke hva jeg skal velge. Jeg kjenner meg trukket til begge sider. Jeg lengter etter å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre...' (Fil 1,21-23)

For en kristen er døden død. Kristus har seiret, overvunnet, døden, slik at nå en kristen dør, 'bryter han opp' fra dette livet for å 'være sammen med Kristus'.

Vi husker vel alle Jesu ord til den ene røveren, når han ber: 'Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike! Jesus svarte: Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.' (Luk 23,42-43)

Etter å ha listet opp mye av det han har måttet vært igjennom oglide for Jesus, skriver apostelen Paulus: 'Men vi er ved godt mot, og helst vil vi flytte bort fra kroppen og hjem til Herren.' (2.Kor 5,5)

Himmelen er altså dette: å flytte hjem til Herren!

For Jesus er himmelens sentrum. Når Jesus snakker om at Han har gjort i stand et sted for oss, så legg merke til hva Han sier:

'... vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, SÅ DERE SKAL VÆRE DER JEG ER.' (Joh 14,3)

Det beste med himmelen, er at Jesus er der!

fortsettes