En god og kjær venn, Ioan Peia, fra Romania er for tiden på en bønnereise i USA. Jeg traff ham første gang på en samling fo europeiske bønneledere i Praha på begynnelsen av 1990-tallet. Senere traff jeg ham på en gudfeldig måte i Tiberias i Israel i 2002. May Sissel og jeg gikk ut av båten vi hadde vært med over Genesaretsjøen og i det jeg når toppen av den bratte trappa fra havna i Tiberias kolliderer jeg bokstavelig talt med magen til Ioan! Det ble et hjertelig gjensyn. Siden har jeg fulgt med på hans internasjonale bønnetjeneste, og verdsetter vennskapet høyt med denne ydmyke Herrens tjener med et stort og varmt hjerte. Blant annet har jeg hatt gleden av å tolke ham da han talte på Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud for noen år siden.
I forbindelse med Shavuot - pinsen - i 1996 var 900 kristne samlet på Oljeberget for å lovprise Herren og be under World Congress of Prayer (se bildet). Samlingen av bedere var organisert av Roberta Hromas, grunnlegger av American Christian Trust.
Ioan, som er Johan eller Johannes på norsk, forteller i en nylig oppdatering på Facebook, at samlingen på Oljeberget, ble holdt på en privat eiendom som ligger rett overfør Den østre porten i Gamlebyen i Jerusalem. Eieren av dette landområdet, Nabil Ansari, er en av de mest respekterte personene i Øst-Jerusalem.
I 2003 åpenbarte Herren for Michael Maeliau, en mann med en profetisk tjeneste, og Ioan Peia, at dette stedet hvor det gjenopprettede Davids tabernakel i endens tid. Dette har grepet meg så sterkt etter at Ioan fortalte det at jeg har begynt å be konkret om at dette vil skje i Guds time.
I Apg 17,14-18 leser vi følgende profetiske ord:
"Simon har fortalt om hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sitt navn. Og med dette stemmer profetenes ord overens, som det står skrevet: Deretter vil jeg vende tilbake og igjen oppbygge Davids falne hytte. Det nedbrutte av den vil jeg igjen oppbygge, og jeg vil gjenreise den, for at resten av menneskene skal søke Herren, ja, alle hedningefolkene som mitt navn er blitt nevnt over. Så sier Herren, han som gjør dette som han har visst fra evighet av."
Davids telt var en provisorisk helligdom , om vi sammenligner det med Tabernaklet Moses laget, for ikke å snakke om det vakre tempel som Salomon bygde. Det var ikke stort mer enn en pressening som beskyttet Arken mot vær og vind. Men dette var likevel et sted hvor Guds hellige nærvær bodde, og tilbedelsen fant sted. 24/7.
Davids tabernakel var noe ganske enestående. På alle andre steder hvor Paktens ark befant seg, måtte folket tilbe det som var bak forhenget, uten å vite eller se det som faktisk befant seg der. Bare Øverstepresten kunne gå bak forhenget og bare en gang i året. Men i tabernaklet til David ble Guds herlighet sett av alle - enten det var tilbedere, tilfeldig forbipasserende eller hedninger.
Dette lengter Gud etter!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar