Så er da da nettopp PROFETEN Moses kirken feirer denne dagen. Men det er kanskje ikke benevnelsen 'profet' de fleste tenker på når de hører navnet Moses. Kanskje mer 'befrieren', 'lovgiveren', 'redningsmannen'.
Sannsynligvis levde han på 1200-tallet før Kristus. Han ble født under Israelsfolkets slaveperiode i Egypt, og ble det utvalgte redskapet Gud brukte til å sette sitt folk fri fra nettopp slavekåret og føre Guds folk inn i Det lovede land.
Men det mest betydningsfulle i Mose' liv var likevel ikke dette, heller ikke de mange tegn og undergjerninger han ble vitne til gjennom sitt lange liv. Det mest betydningsfulle er dette: Moses talte med Gud, ansikt til ansikt.
Dette forunderlige vennskapet med Gud skildres blant annet i 2.Mosebok kapittel 33.12-23.
Moses omgikks Gud, han opplevde å leve med og faktisk i Guds herlighet, som ingen andre. Mens folket opplevde Guds herlighetssky på avstand, sto Moses midt inne i den. Det er dette som gjør at han kan kalles den største av alle Herrens profeter - det, og selvsagt alle ordene han delte videre som Herren hadde gitt ham.
'Og når Moses var kommet inn i teltet, senket skysøylen seg og ble stående ved inngangen til teltet, og han (Gud) snakket med Moses. N år folket så skysøylen stå ved inngangen til teltet, reiste de seg alle sammen, bøyde seg og tilba, ved ved sin teltdør. Så talte HERREN med Moses ansikt til ansikt, slik som mennesker snakker med hverandre.' (2.Mos 33,9-11a)
Da Moses var 120 år gammel, døde han, på terskelen til Det lovede land. Hans oppdrag var fullført. Det står så betagende vakkert at det var Gud selv som begravde ham i dalen like overfor Bet Pegor i Moabs land. Som en venn ville ha gjort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar