tirsdag, november 13, 2007

Paulus: En fange for Jesus



I går kveld leste jeg noen ord av apostelen Paulus som jeg ikke har tenkt på før. Ordene er hentet fra det brevet han skriver til Filemon, hvor han presenterer seg på følgende måte: "Paulus, Jesu Kristi fange...." Ikke keiserens fange, men han er Jesu Kristi fange. Paulus presenterer seg på samme måte i andre sammenhenger. Til forsamlingen i Efesos skriver han: "Av denne grunn er jeg, Paulus, Jesu Kristi fange for dere hedninger..." (Ef 3,1)

Brevet til Filemon er skrevet under hans første fengselsopphold i Rom, rundt år 61 e.Kr. Det ville jo vært mest naturlig å si at han var keiserens fange, og at han led på grunn av sin tro. Men apostelen understreker virkelig at han ikke er keiserens fange, men Jesu Kristi fange. Jeg ble sittende å grunne på dette lenge. Hvorfor skriver apostelen slik?

Jeg kom til at dette hadde med apostelens selvforståelse å gjøre, og vi må forstå hans ord i lys av det han skriver til Rom 14,7-8: "For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. For når vi lever, lever vi for Herren, og når vi dør, dør vi for Herren. Derfor, enten vi lever eller dør, hører vi Herren til."

For apostelen Paulus var Jesus alt. Han sier det så tydelig når han skriver til forsamlingene i Galatia-området: "Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Og det livet som jeg nå lever her i kroppen, lever jeg i tro på Guds Sønn, Han som elsket meg og ga seg selv for meg." (Gal 2,20)

En logisk og naturlig konsekvens av dette, er jo at når han sitter fengslet, så er han Jesu Kristi fange. Han presenterer jo seg selv i mange av brevene som Jesu Kristi tjener. Ordet som er brukt på gresk betyr slave eller livegen. Det er det Paulus er: Jesu Kristi slave. Jesus er Herre i hans liv, og kan gjøre med ham hva Han vil. Om det så er for å gå i fengsel. Det er også en del av Guds plan for Paulus.

Det vi snakker om er den totale overgivelsen. Uansett hva som skjer, hvor det skjer og når det skjer: Paulus hører den Herre Jesus til. Han bærer Kristi åk, og hans lenker er bundet til Kristus. Ikke noe kan skje som ikke Herren har tillatt skjer.

Dette ble veldig sterkt for meg i går. Jeg tenkte: Jeg må overgi mitt liv på ny til min gode Herre og venn, og bli Hans slave. Bundet til Ham for alltid.

Maleriet av apostelen Paulus er malt av Rembrandt.

8 kommentarer:

Anonym sa...

Takk for denne fine refleksjonen. "En fange for Jesus" Dette passet godt til et lite møte på et bedehus på Ogna på Jæren. Øivind Lundh (kjent fra "Guds Fred" hadde invitert meg) Vi var en liten flokk (7-8) - jeg vet ikke om noen egentlig ledet møtet? Vi hørte alle etter Guds stemme, alle deltok med spørsmål, bønner, forbønner og små oppmuntringer. Vi tråklet oss gjennom noen gamle sanger. Men vi hadde alle en sterk erfaring av at Herren var der. Han styrket oss.

Hilsen
Tore

PS
Har begynt å lese på en bok av Stuart Murray: Beyond Tithing. Murray er redaktør bl.a. av Anabaptists Today. Er det du Bjørn Olav som har tipset meg om den boken? - i så fall "tusen takk" Den utvider min forståelse for et Kristosentrisk evangelium - den hjelper meg inn til "kjernen" av Jesu lære. Jeg skriver ned noen kjernepunkter mens jeg leser - men jeg har mistet e-postadressen din - alt gikk tapt i en opprensking. Kanskje du kan sende meg en e-post på lende (at)lende.no - så får jeg adrssen din. Du behøver ikke skrive noe.

Anonym sa...

Også jeg vil takke deg for en fin refleksjon! Jeg fornemmer en dyp lengsel i deg som du stadig vender tilbake til i din blogg - du berøres av tekster som taler om denne hengivelsen og gjenkjenner dette livet i andre.

Du har nylig skrevet tanker om hva det vil si å være en kristen og det tenkte jeg på i dag da jeg besøkte Nobels Fredssenters utstilling av tre palestinske kunstnere. Så rart at vi som kaller oss kristne kan være uenige om hvem som er offer og hvem som er overgriper i forholdet mellom israelske jøder og palestinere! Det forundrer meg!

Hengivelse og tjenerskap.
Hva betyr det å overgi seg til Jesus - å være Ham totalt hengiven? Hva vil det si å være Hans fange og å tjene Ham? Den tekst som jeg umiddelbart forbinder med dette er denne:

Evangeliet etter Matteus

Kapittel 25

34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: 'Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det rike som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.' 37 Da skal de rettferdige svare: 'Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?' 40 Og kongen skal svare dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg

Bjørn Olav sa...

Anonym:

Takk for tipset om utstillingen på Nobels Fredssenter. Jeg har ikke vært klar over denne. Om denne er åpen på søndag, da jeg skal til Oslo, vil jeg gjerne se den. Det er ingen tvil om at mange palestina-arabere lider. Skulle ønske det var flere muligheter til å hjelpe dem.

Bjørn Olav sa...

Tore:

Så fint å lese om samlingen på Ogna. Der hadde jeg likt å vært med.

Som deg blir jeg mer og mer fascinert av anabaptistenes kristosentriske forkynnelse.

Epostadressen min er på vei til deg.

Anonym sa...

Det var ikke min intensjon først og fremst å tipse deg om utstillingen til de tre palestinske kunstnerne i Nobels Fredssenter. Men jeg kan godt anbefale den!

Åpningstider 2007: Mellom 1. januar til 31. mai og i perioden mellom 1. september til 31. desember: Tirsdag, onsdag, fredag 10.00-16.00; torsdag 10.00-18.00; lørdag, søndag 11.00-17.00. Mandag stengt.

Selv så jeg den sammen med en palestiner fra Vestbredden som har opplevd adskillelsesmuren og en palestiner som har vokst opp i flyktningeleir i Gaza. Hvis du ønsker å sette deg inn i palestinernes skjebne finnes det rikelig med bøker og artikler - av historikere og menneskerettighetsorganisasjoner. Den nazistiske okkupasjon av Norge under annen verdenskrig gjør det mulig for oss å forstå litt hvordan de må ha det. Kan vi forestille oss at vi selv skulle ha bodd flyktningeleire i Sverige og Danmark på fjerde generasjon - mens fremmede mennesker overtok landet vårt og utslettet alle spor etter vår historie?

Intensjonen med mitt innlegg var et ønske om å fokusere på den kjærlighet som vi får ta del i og som kanskje binder oss sammen uavhengig om vi er baptister eller lutheranere, katolske eller ortodokse?

Som Paulus skriver i 1 korinterbrev:

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
2 Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.
3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.
4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
6 Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
8 Kjærligheten tar aldri slutt.

Kanskje vil Jesus på Dommens dag finne flere "barmhjertige samaritanere" blant muslimer og buddhister enn blant dem som kaller seg kristne?

Hvis du synes det er fruktbart ville jeg bli glad for å lese dine refleksjoner over Kristi kjærlighet og om ditt mennskesyn? Hva er viktig for deg når du står overfor en annen person? Hvem rører ved din medlidenhet og omsorg?

Bjørn Olav sa...

Takk for informasjonen. Jeg har forholdsvis god kontakt med palestinsk-arabiiske kristne, og har hatt det en god del år nå. En av dem er mine gode venner, og arbeider som resepsjonist i et katolsk gjesthus i et kloster i Jerusalem. Jeg kjenner også flere palestinsk-arabiske pastorer.

Det er spennende å være sammen med jøder og palestinsk-arabiske kristne, som har funnet hverandre i Jesus, og som som er blitt forsonet med hverandre. Noe sterkere eksempel på den forvandlingen som finnes gjennom korset finnes vel ikke.

Ellers skal jeg se hva jeg kan gjøre med dine forslag til bloggartikler.

KuleKnut sa...

nok en gang veldig inspirerende Bjørn Olav.

Bjørn Olav sa...

Hyggelig å høre Knut Anders. Lykke til på årets julekonserter.