En hyggelig invitasjon til minne om en åndelig veileder

I går dukket det opp en svært uventet invitasjon i postkassen. Fra Jeanne Harper, enken etter Michael Harper (bildet). En må kanskje være så gammel som jeg er blitt for å vite hvem Michael Harper var. Som jeg har fortalt før er jeg barn av Jesusvekkelsen. Frelst våren 1972. Døpt i Den Hellige Ånd ikke mange ukene deretter. Den karismatiske vekkelsen stiftet jeg bekjentskap med gjennom en bok av en episkopal prest, Dennis Bennett. På norsk ble den oversatt med tittelen "Gud har mer å gi", og dermed var den teologiske debatten i full gang i visse kretser. Er det riktig å si at Gud har mer å gi? Har Han ikke gitt alt i Sønnen? En annen bok var en bok i liten størrelse, men med et stort innhold. Troens Bevis forlag i Kvinesdal sørget for å oversette "Kraft for Kristi legeme" av den anglikanske presten Michael Harper. Begge disse bøkene fikk stor betydning for meg. Harper skulle jeg treffe i Citykyrkan i Stockholm, Stanley Sjöbergs menighet. Jeg leste også andre bøker av ham, og abonnerte en tid på tidsskriftet "Renewal", som ble talerør for den sterkt voksende karismatiske vekkelsen verden over. Michael Harper ble en ledende - om ikke også den ledende - skikkelse i denne bevegelsen, som ble til så stor velsignelse for de historiske kirkesamfunnene.

Så ble Michael Harper også interessant av en annen årsak enn spørsmålene om Åndens dåp og fylde. Michael Harper engasjerte seg sterkt i å fronte Bibelens syn på ekteskapet, på manns- og kvinnerollen og var ble en tydelig motstander av kvinnelige prester. Også i disse spørsmålene delte jeg syn med den anglikanske presten.

Så - i 1995 - forlot Michael og hans kone Jeanne The Church of England og ble ortodokse kristne. Etter over 60 år som anglikanere, og etter å ha vært prest i nesten 40 år, ble Michael og hans kone tatt opp i Antiochian Orthodox Church. Hans bok "The True Light", som beskriver Harpers veivalg, fikk også stor betydning for meg i en prosessen jeg selv var inne i.

Dermed begynte jeg å skrive med Michael Harper, og han sendte meg også sin kirkes nyhetesbrev, så vi kom ganske tett innpå hverandre en stund frem til hans død 6. januar i år.

I går lå det et vakkert innbydelseskort i posten, sammen med et håndskrevet ark, fra Jeanne. Jeg var hjertelig ønsket til "Thanksgiving Service for the life and ministry of Fr. Michael Harper" lørdag 21 august i St. George's Orthodox Cathedral i London. Hit kommer også den lutherske presten Larry Christenson, som også har hatt stor betydning i mitt liv både med hensyn til hans undervisning om Åndens dåp og tungetale, og hans betydelig bibelske undervisning om ekteskapet.

Om jeg reiser. Nei, se det, det vet jeg ikke. Om du spør om jeg har lyst, så er svaret klart og tydelig: ja! Men det var veldig hyggelig å bli invitert. Så om Gud gir helse og økonomi, så setter jeg meg på toget. Jeg vil jo tross alt ikke sitte askefast i England. Det er mye som kan skje frem over tre måneder fram i tid!