søndag, september 29, 2013

Gripende møte med Gilbert Hovsepian og hans mor

Det gjorde et sterkt inntrykk å møte Gilbert Hovsepian (bildet), yngste sønn til den iranske pinselederen og martyren, Haik Hovsepian. Jeg klarte ikke å holde tårene og gråten tilbake når han fortalte om sin far - han var bare 17 år når faren ble tatt av dage av iranske myndigheter - og sang i Filadelfia Vennesla lørdag ettermiddag. En ting er å lese om de som blir forfulgt, noe ganske annet er det å se de sitte rett foran deg og høre de snakke om sine erfaringer og opplevelser.

Det har vært mitt største privilegium gjennom mange år å få møte mennesker som lever med forfølgelse. Noen av dem har jeg møtt de de landene forfølgelsen pågår, andre har bodd hjemme hos oss. Det har utfordret meg, styrket meg, hjulpet meg. Jeg har lært så mye av dem.

Sterkt var det også å høre Gilberts mor - Takoosh - fortelle om en god ektefelle, far og høyt verdsatt pastor. Haik Hovsepian var hovedlederen for Assemblies of God i Iran. Han ble myrdet i januar 1994. Hun fortalte om hvordan drapet først hadde fått henne til å hate, men at hun etter hvert valgte å ta Gud på ordet og tilgi. Først da ble hun fri.

Gilbert fortalte at etter at hans far var blitt drept satt han en inne i kirkesalen, for å synge lovsanger. Ei lita jente kom inn, gikk bort til ham og spurte: Har du en far? Gilbert svarte nei. Så gjentok hun spørsmålet: Har du en far? Gilbert svarte: Nei, jeg har ingen far. De drepte ham. Da så den lille jenta på han: Jo, du har en far. Så snudde hun og gikk ut av kirken.

Gilbert hadde aldri sett henne før dette skjedde, og aldri siden. Han er sikker på at hun var en engel. Dermed ble hans vakre sang om far født. Han sang den i Vennesla, på Åpne Dørers 30 års jubileum. Til alles glede og stor velsignelse.

Jeg er så glad for at det lot seg gjøre å delta på Åpne Dørers store festdag lørdag. Denne organisasjonen er en organisasjon jeg fullt og helt kan identifisere meg med. Den gjør en kjempeinnsats for de forfulgte verden over. Takket være Åpne Dører har mange blitt hjulpet, og mange er blitt satt fri.

I morgen skal jeg fortelle om broder Andreas og den andre delen av det festmøtet.

Ingen kommentarer: