Det vil kanskje overraske deg? Det som stenger Gud ute er vår uavhengighet.
Ord 3,5-6 forteller oss dette med klare og tydelige ord: 'Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand. Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette'.
Problemet vårt er at vi skal klare alt selv, med vår egen styrke. Det er når vi ikke klarer det at vi ber om Guds hjelp og inngripen. Vi er avhengige av oss selv, ikke av Ham. Til en viss grad stoler vi på egne ressurser, gaver og evner for å utføre det Gud kaller oss til. Men det vi da gjør er at vi begrenser Ham. Vi lar Ham ikke slippe til i våre liv. Men Han har jo helt andre ressurser enn vi har, mer kraft, kolossalt mye mer visdom enn oss.
Noen ganger må derfor Gud ta fra oss styrken vår!
Det kan bety at vi opplever en stor grad av kroppslig styrke. Først da blir vi helt avhengig av Gud - for alle ting, også de hverdagslige. Da blir det ikke lenger et munnhell at vi sier vi er avhengige av Herren, da blir vi virkelig avhengige. Og vi ser visdommen i det etter hvert, samtidig som vi blir vitne til Guds undergjørende nåde og kraftgjerninger.
Ofte minner jeg meg selv om det Jesus sier slik det er gjengitt i Joh 15,5:
'For uten meg kan dere intet gjøre'.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar