Kirken lever med fortiden, nåtiden og fremtiden på samme tid

Så er en lang reise over og vi er vel hjemme. Det var så flott å se hvordan baptistene i Gyland og indremisjonsfolket kunne gå sammen om et bønneseminar. Det gledet meg. I en forvirrende og utfordrende tid som vår er det godt å finne inn til hverandre, og glede oss over fellesskapet vi har i Kristus.

I forbindelse med gudstjenesten i formiddag talte jeg om 'Han som lar lovsanger lyde i natten' - om bønnen når Gud blir taus og vi opplever 'sjelens mørke natt'. Det ble godt mottatt.

Underveis fra Gyland til Kristiansand med tog gledet jeg meg over å kunne lese et intervju med metropolitt Kallistos Ware (bildet), hvor han uttaler følgende om kirken:

'Kirken lever i fortiden, i nuet og i fremtiden på en og samme tid. Kirken er først og fremst Kristi kropp, og hennes fundament er derfor Kristi inkarnerte liv på jorden.

Kirken ble grunnlag når Kristus feiret det siste måltidet og innstiftet nattverden. Kirken levendegjør Kristus som korsfestet og oppstanden. Men alt dette hører ikke bare til fortiden, men er også nærværende i nuet, ettersom kirken også er Den Hellige Ånds velde. Den Hellige Ånd, som sendes av Kristus på pinsedagen, gjør Kristus nærværende iblant oss. Når vi feirer eukaristien, når vi minnes korset og oppstandelsen, er det ikke hendelser som en gang har skjedd vi er opptatt av. Gjennom Den Hellige Ånd gjenkaller vi disse hendelser. Det som har skjedd blir nærværende. Det som feires blir virkelighet'. (Tidsskriftet Pilgrim nr 2/2005/Årgang 12)