Etter at Hutterianerne - som praktiserer eiendomsfellesskap - ble fordrevet fra Moravia, sank medlemstallet disse anabaptistene kraftig. Den gamle misjonsiveren hadde sluknet, og livet i Slovakia under Tredve års krigen og de tyrkiske angrepene var så tøffe at den gamle disiplinen begynte å løses opp. I dette kritiske øyeblikket fremsto i deres midte en leder av virkelig format - Andreas Ehrenpreis. Han ble valgt til Ordets tjener (pastor) i 1621, og ble den faktiske lederen for Hutterianerne i 1630 og ledende eldste 1639. Denne usedvanlige mannen oppnådde like mye som Jakob Hutter, som denne grenen av Døperbevegelsen har sitt navn fra eller Peter Rideman hundre år etter.
Andreas Ehrenpreis ble født i Württemberg, og var av prosesjon møller. Med ham kom en sterk åndelig fornyelse blant Hutterianerne:
'I den første menighetens tid var Herrens måltid noe forenende og som en del i det ene brød og i den ene kropp. Såkornet må død for brødets enhets skyld. Bare ved å dø var det i stand til å slå rot og vokse ute på markene og bli stående i stormen. Bare på denne måten kunne det bære frukt.
På samme måte må hver av oss oppgi seg selv, og må dø fra seg selv, hvis man ønsker å følge Kristus på Hans vei. Så må det innhøstede kornet knuses og males hvis det skal bli til brød. Vår egen vilje må det samme for fellesskapets skyld. Den må bli brutt hvis vi skal tilhøre Måltidets fellesskap og tjene fellesskapet.
Som om det ikke var nok, må kornene føres sammen slik at det blir ett brød. Ikke noe korn kan bli bevart som det var eller beholde det som det hadde. Ikke noe korn kan forbli isolert. Hvert korn har gitt seg selv og hele sin styrke inn i brødet.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar