Hvordan gjøre lovprisning til et våpen i forbønnen, del 2

Her er andre del av artikkelen om tilbedelse som et våpen i forbønnens tjeneste:

1. Tilbedelse er å si seg enig i Guds uforanderlige natur og sier seg uenig i fiendens løgner

'Lovsang for Gud er i deres munn og et tveegget sverd i hånden'. (Salme 149,6)

Mens det er en tid for å synge krigssanger, så er den mest effektive lovsangsdeklarasjonen mot fienden de som ene og alene har fokus rettet mot Gud. Sann tilbedelse er en respons til selve Guds natur og sier seg enig med hvordan Bibelen beskriver Gud.

La oss et øyeblikk stanse ved hvordan Det gamle testamente beskriver hvordan fiendens hær kommer opp mot Guds folk - hvilken sang sang de da?

'Og han rådførte seg med folket og stilte opp sangere som skulle love Herren i hellig skrud, mens de drog ut foran den væpnede hæren. De skulle synge: Lov Herren, for hans miskunnhet varer til evig tid'. (2.Krøn 20,21)

Judas folk sang ikke om å beseire fienden; i stedet representerte deres Gud-sentrerte deklarasjon et overnaturlig nivå av kraft som allerede så fienden slått i den åndelige sfære. Deres lovprisning åpenbarte det som var deres perspektiv: De sa seg enig med Gud og uenig med de destruktive stridsplanene til fienden. Hva ble resultatet? En mektig seier!

Lovprisning bryter enigheten med fienden fordi den kommer med en djerv deklarasjon med Guds uforanderlige natur. Lovprisning endrer atmosfæren fordi den er et kraftfullt uttrykk for tro på Jesus, som er 'den samme i går, i dag, ja til evig tid'. (Hebr 13,8)

Lovprisning, når den gis som et offer, i tider av forvirring, skuffelser og lidelse, bærer den med seg en overnaturlig evne til å invadere og endre våre omstendigheter.

(fortsettes)