Noen tanker ved Raniero Cantalamessas besøk

Reaksjonene på det kommende besøket til Raniero Cantalamessa på pinsevennenes sommerstevne på Hedmarktoppen i juli, var det ikke vanskelig å forutsi.

Det er heller ikke vanskelig å forstå at enkelte pinsevenner reagerer.

Det som derimot er vanskelig å forstå er intensiteten, de harde angrepene på andre kristne. Ordene som brukes. Tenker vi i det hele tatt over hva vi skriver? Kulden.

Er det noe jeg har følt djup takknemlighet for de siste årene er alle de kristne jeg har møtt fra så ulike kirkelige tradisjoner. De har beriket meg. Utfordret meg. De har satt i gang prosesser hos meg. Og møtene med mange av disse har fordjupet mitt forhold til Kristus.

Selvsagt har mye av dette vært uvant, og det er også ting jeg ikke kan dele eller forstå, men jeg har møtt mennesker med en Kristus-hengivenhet som jeg har savnet i min egen tradisjon. Det har vært så berikende å møte koptere, khaldeiske kristne, ortodokse og katolikker. Jeg har hatt privilegiet å tale på møter og seminarer hos lutheranere, pinsevenner, misjonsforbundere, metodister, baptister og ortodokse i inn- og utland. Alle steder er jeg blitt ønsket varmt velkommen.

I den siste tiden er jeg blitt minnet om ordene fra Åp 3,17:

'Du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting!'

Jeg har lest mange av kommentarene som har kommet i kjølvannet av at Cantalamessa skal tale på Hedmarktoppen, og Ulf Ekman skal tale i Jesus Church, og flere av den oser av en selvrettferdighet og en stolthet, som er sjelden. Protestantismen fremstilles med en overlegenhet i forhold til Romerkirken. Som om vi har så veldig mye å skryte av hva åndelig liv angår.

Verset fra Åp 3,17 inneholder mer. Jesu svar på skrytet fra Laodikea-menigheten:

'Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken'.

Måtte vi våkne opp og se vår egen fattigdom!

Hvor stort behov har ikke VI for vekkelse!
Den fattigdommen burde få oss ned på våre knær, hvor vi ber om syndserkjennelse og fornyelse.

Vi trenger å gjøre det Jesus ber Laodikea-menigheten om:

'Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se'. (v.18)

Må Gud se i nåde til oss, og må vi omvende oss fra selvskrytet og hovmodet.