Det er som havet
eter meg, bit og bit,
idet bølgene ruller mot land,
hver dag som blir trukket fra livet,
som et gåtefullt mattestykke
hvor ligningen ikke går opp.
I angstens gys,
avdekkes langsomt
fjellet Ararat,
idet vannet trekker seg tilbake
og terebintene kommer til syne.
I teltåpningen,
mens dagen er på det heteste,
venter jeg lik Abraham
på at englene skal
dukke opp
og vi kan spise brødet.
Gjøvik 18.oktober 2021
Bjørn Olav Hansen (c)
Maleri av Jacob wilhelm Mechau i Nasjonalmuseet med tittelen: Abraham beverter de tre englene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar