David hadde en altoverskyggende lidenskap. "En ting har jeg bedt Herren om, og det lengter jeg etter: At jeg kan få bo i Herrens hus alle mitt livs dager så jeg kan skue Herrens skjønnhet og grunne i Hans tempel." (Salme 27,4 Bibelen Guds Ord)
Den som har erfart noe av Guds forunderlige nærvær, kan ikke tilfredsstilles av noe annet. Det å sløse sin tid på å betrakte, skue inn i, Herrens skjønnhet, det å mettes av Herrens skikkelse, er det vakreste, djupeste noe menneske kan begi seg utpå. Apostelen Johannes hadde en usedvanlig åpenbaring av hvordan Herren lengter etter å bli tilbedt. Han beskriver noe av dette i Åpenbaringsboken kapitel 4-5. Disse kapitlene er en praktfull beskrivelse av Den himmelske symfoni som pågår uavbrutt i Guds nærvær. Ingen andre skriftsteder gir en slik innsikt i den skjønnhet som omkranser Guds trone. Jasper- og sardussteinene, er bare svake uttrykk for Guds herlighets stråleglans. Jeg omtaler dette som "Guds skjønnhets sfære". Det er fantastisk å leve i dette forholdet at man lever fascinert av Guds skjønnhet. De som lever nærmest Ham, som har lært Herren virkelig å kjenne, de er fylt av forbauselse, forundring og ærefrykt. Tenk å kunne leve her på jorden som kjærlighetssyke tilbedere som er fylt av en stadig overraskelse over å se nye sider av Guds herlighet! Vår fascinerende Gud ønsker at Hans folk skal leve fascinert av Ham. Hvem er som Gud! Hvem kan måle seg med Ham! "Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Du Allmektige! Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge. Hvem skulle ikke frykte deg, Herre og ære ditt navn? For du alene er hellig. Alle folkene skal komme og tilbe for ditt åsyn, for dine rettferdige dommer er blitt åpenbare." (Åp 15,3-4)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar