Denne helgen har jeg vært sammen med 50-60 av medlemmene i Toten Frikirke, som har hatt menighetsweekend på Kirketeigen, som ligger i Kvam i Gudbrandsdalen. Jeg var invitert til å tale om Den Hellige Ånds gjerning i våre liv. Fredag kveld talte jeg om Den Hellige Ånd som en kilde i vårt indre, - en kilde med levende vann, og talte om betydningen av å leve innenfra og ut. Lørdag kveld var tema "Et fortrolig samfunn med Herren". Jeg har talt om betydningen av stillheten for å kunne høre Herrens stemme, og gjenkjenne den. I den forbindelse talte jeg om bønnens tre klassiske stadier. Det første er den vokale bønn, eller leppenes bønn, med betoningen på ord, leste eller ord vi synger. Teksten kan være formulert, som i Fadervår, men denne bønn kan også være spontan. Så finnes den meditative bønn, når leppene er stille, men sinnet vårt er aktivt. Man funderer og tenker på Gud og Hans gjerninger. Tanken forsøker å forstå og søker innsikt. I meditasjonen kan vi ta for oss en evangelietekst, klyve inn i fortellingen, leve oss inn i hendelsene, som om vi var en del av dem. Til slutt har vi den kontemplative bønn, eller kontemplasjonen: hjertets og viljens bønn som strekker seg mot Guds nærvær. Både leppene og tankene blir stille. Man ser, eller betrakter Herren, mens hjertet strekker seg uten ord og viljen søker å bli ett med Guds vilje. Denne kontemplative bønnen senker oss ned i Guds stillhet. Og vi er helt avhengige av denne stillheten om vi skal lære Herren å kjenne, og leve i et dypt, fortrolig vennskap med Ham, for Han deler med oss sine innerste hemmeligheter. Det var fint å kunne tilbringe helgen sammen med vennene fra Raufoss, og for mange av dem ble det også flotte muligheter til både å gå på ski og bade. Undervisningen ble godt mottatt. (Bildet er ikke fra Kirketeigen, men fra Sannhetens Ord i Slemmestad, hvor jeg talte tidligere i år).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar