Bråkjekke og kule uttalelser

Jeg forundrer meg til stadighet over en del uttalelser som kommer fra enkelte kristne, deriblant en del unge kristne ledere, som opptrer så bråkjekke og kule når de skal snakke om den kristne tro. Enkelte av dem bruker også banneord, eller gjengir banneord og snakker samtidig foraktelig om det religiøse. Det aner meg at det de mener er religiøst, er alt det andre står for, som de ikke er enig i selv.

Så har jeg tenkt: ville de være like bråkjekke og kule om de hadde hatt et skjellsettende møte med Jesus, som apostelen Johannes hadde på klippeøya Patmos, i Egeerhavet? Neppe! Tenk, Johannes som hadde dette dype, nære vennskapsforholdet til Jesus, faller som en død til marken når han får et møte med Den oppstandne og triumferende Kristus. "Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død." (Åp 1,17) Profeten Jesaja hadde et like sterkt møte med Den levende Gud, og beskriver det på denne måten: "Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud." (Jes 6,5) I de fleste tilfellene, hvor mennesker møtte Jesus, som vi leser om i Det nye testamente, falt de ned ved Hans føtter. Peter bad Jesus gå fra seg, fordi han hadde en dyp erfaring av sin egen syndighet. Mennesker som møtte engler, slik vi kan lese om det i Det nye testamente, ble redde, ja forferdet.

Men idag uttaler man seg kjekt og frimodig og kult om det meste, kanskje fordi gudsfrykten mangler helt, eller delvis. Jeg finner det igjen på ulike blogger på nettet, og i lokalavisen her hvor jeg bor, er det gjengitt et intervju med David Åleskjær idag, som oser av bråkjekkhet og kulhet og forakt mot alt det han karakteriserer som religiøsitet. Det er ensbetydende med at alt det andre opplever som viktig, nært og innholdsmettet, i form av liturgi eller gode tradisjoner, er noe vi kan snakke nedsettende og foraktelig om. Det er alle vi andre som er loviske, trangsynte og religiøse, bare ikke dem. Jeg tror ikke de vet hva de snakker om. Og synd for dem, at de går glipp av mangt og mye som faktisk ville ha beriket deres gudsliv.