For en tid tilbake leste jeg om en russisk ortodoks munk og tre kvinner. Historien grep meg sterkt. De tre kvinnene hadde hørt om en munk som hadde helbredelsens nådegave. Mange mennesker som oppsøkte ham, ble helbredet for alvorlige sykdommer. Blinde hadde fått synet tilbake, lamme gikk, besatte ble satt i frihet. De ble interessert i å møte denne munken, men ingen visste hvem han var. Noen tipset dem om å besøke en munk, som levde i en eneboerhytte inne i skogen, noen mil fra hjemstedet deres. Det var den eneste munken de visste om. De fant fram til denne munken, som levde i svært enkle kår. Han tok velvillig i mot dem, og de tre kvinnene spurte om han hadde hørt om denne munken som hadde vært redskap til så mange menneskers helbredelse. De ville så gjerne treffe ham, for dette måtte jo være et storslagent menneske. Og så ville det vært spennende å møte noen som kunne helbrede, kanskje han til og med kunne si dem noe om deres framtid. Uansett ville de gjerne treffe ham. De hadde også tatt med seg gaver, og ville gjerne få overrekke ham disse. Om munken kjente ham, og visste hvor han bodde?- Jo, jeg har hørt om ham, svarte munken. - Men han er bare et enkelt menneske. Han har ikke noe å skryte av. Han er en stor synder, og slett ikke noe menneske dere bør oppsøke. Hold dere unna slike, la ham være i fred. Gå til presten i menigheten hvor dere hører til, det er mye bedre. Han kan be for dere, og Jesus kan helbrede.Det går mange slags rykter om denne munken, og mange av dem er sikkert sanne. Som sagt, han er en elendig synder.
De tre kvinnene fikk ikke denne munken til å røpe hvor munken med helbredelsens nådegave bodde. Dermed dro de skuffet bort. Men de kunne ikke glemme denne munken, som hadde helbredelsens nådegave. Så i ukene som fulgte, spurte de den ene, så den andre, og til slutt traff de en, som visste hvem denne munken var, og hvor han bodde. Han kunne fortelle at han bodde i svært enkle kår, i en eneboerhytte inne i skogen, noen mil fra der hvor de bodde. Da innså de tre kvinnene at det var den samme munken de hadde truffet!
Denne historien forteller mye om den ydmykhet som finnes blant ortodokse kristne, og den viser oss at alle nådegaver, ikke tilhører oss eller har noe med oss å gjøre. De er nådeGAVER. For denne munken var det aller viktigst å peke på Jesus, og gi Ham all ære! Noe å lære for oss, dette. Henlede oppmerksomheten bort fra oss, og på Jesus! Ikke minst er dette viktig i en tid, hvor enkelte kristne opphøyes til noe stort, og om man kommer i berøring med dem, da vil det skje både det ene og det andre mirakel. Man dyrker det ene navnet etter det andre, men det er bare Jesus som fortjener og skal ha all ære, lov og pris!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar