Verdien av å vente på Herren

"Alt som ikke er evig, er for evig ubrukelig", skal C.S. Lewis ha sagt. En kristen kommer ikke til Gud for å få råd. Han er kommet for å søke Guds vilje, og når han kjenner den, har han egentlig ikke noe annet valg enn å følge den. I hvert fall ikke om Jesus er Herre i hans liv. Gud forlanger kanskje en høyere betaling enn det vi er villig til å betale - det kan nemlig koste alt. Enhver som oppriktig søker og ønsker å gjøre Guds vilje, vil bli bedt om å fornekte seg selv. Det er Jesu egne ord. "Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til verderlag for sin sjel?" (Matt 16,24-26) Å be om Guds ledelse er å ta et valg, og til det trenger vi tro. Men det er ikke snakk om en tro som sier: "Hvis jeg liker det, så gjør jeg det." Det er en tro som er sterk nok til å vente på Guds lønningsdag, og som tror at lønnen er verdt ventetiden og det offer den krever. Vår bønn om ledelse begynner med dette ene: Jeg stoler på Deg! Da er det nødvendig med overgivelse. Da sier vi ikke lenger: "Hvis jeg stoler på Ham, så vil Han gi meg dette", men "Jeg stoler på Ham. La Ham gi meg eller ikke gi meg det Han måtte ønske."

Jeg er i en ventetid for øyeblikket. Jeg holder på å lære noe nytt om dette å vente på Herren, og sette min lit til Ham alene. Jeg lytter etter Guds stemme, og søker å finne Guds vilje for veivalg jeg er nødt til å ta. Veivalg som nødvendigvis vil føre til konsekvenser, både for levd liv for meg selv, og for min tjeneste.

På bloggen fremover vil jeg forsøke å dele med deg noen av det jeg har lært om dette å vente på Herren. Det er vanskelig å vente på grunn av menneskelig press om at vi må handle, men vi må lære oss leksen som består i at Gud er bedre på å gjøre ting enn det vi er! Abraham ventet i 85 år på å få Isak. Jakob ventet i 14 år på å få Rakel. I 17 år ventet Josef på at drømmen han hadde om at brødrene hans skulle komme å bøye seg for ham, skulle gå i oppfyllelse. Kirken har ventet i 2000 år på at Jesus skal komme igjen. Hvorfor må vi vente? En ting er i hvert fall sikkert: Gud vil gjøre mer for oss enn vi aner eller drømmer om. Han venter på at forandringer skal skje i mitt liv. Å vente er ikke latskap, det er å bevege seg når Gud gir klarsignal. Å vente på Gud er faktisk mye vanskeligere enn å handle og sette i gang med ting. Setter vi i gang med ting, tilfredstiller vi kjødet, men ikke Gud. Å vente på Gud, er å vente på hva som er Guds vilje, og Guds tid, og så gjøre det.