Å slappe av i Herrens nærvær

Her følger del tre om kroppen vår som et tempel for Den Hellige Ånd. Gud har skapt oss på en slik fantastisk måte. Lever vi på en gal måte, blir kroppen vår anspent. Når vi lærer å avspenne oss, så åpner også sjelen seg. Kroppens avspenning gir fred og ro i sjelen. En erfaring mange gjør er at det nesten er umulig å være sint, eller for den saks skyld bekymret, når kroppen vår er helt avspent. "En avslappet kropp kan bli som et fredens kappe som omslutter oss og beskytter oss mot alt det som før forårsaket uro," skriver karmelittmunken Wilfrid Stinissen. Nå finnes det mange ulike måter å avspenne en spent kropp på. Jeg skal ikke gi råd i så måte. Men noe av det som avspenner meg er å bruke Jesusbønnen. Denne enkle, eldgamle bønnetradisjonen, hvor man gjentar den enkle bønnen: "Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm Deg over meg, en synder." Jeg ber den på ulike måter. Blant annet hender det jeg legger meg på gulvet, med en god pute under hodet, og så ber jeg Jesusbønnen med inn og ut pust. Du kan foreksempel gjøre det slik:

Trekk pusten når du sier: "Herre Jesus (Kristus)", pust ut i det du sier: "forbarm deg over meg." Eller: "Herre" (innpust), "Jesus" (utpust), "forbarm deg (innpust), "over meg" (utpust).

Hensikten med dette er at samspillet mellom åndedrett og ord gjør at Jesusbønnen vil bli like naturlig for deg som å puste. Men denne enkle måten å be Jesusbønnen på har en sideeeffekt. Man roer samtidig ned kroppen, man kommer lettere i en stilling av fred og harmoni. Kroppen deltar naturlig i bønnen og gir den ekstra rikdom.

Jeg har beskrevet dette i boken min "Ved stille vann. Gudslengsel og hvile i en travel hverdag." Der beskriver jeg også en annen avspenningsmetode, utviklet av en hollandsk misjonær som heter Jim Borst. I denne metoden finnes det 12 ulike steg man benytter seg av når man har en stille stund. De tre handler om avslappning og stillhet, så man blir klar over Guds nærvær. Jeg tar med det første steget her for å illustrere det vi samtaler med hverandre om idag:

Vi starter altså vår søken etter Guds nærhet med hvile. Denne bønnen innebærer en søken etter fred og ro. Vi søker å møte Sabbatens Herre på Hans hvileplass dypt inne i oss og gi Ham vårt livs tilbedelse, når vi hviler og slapper av i Hans nærhet. En hovedoppgave når vi begynner å be er å slippe spenninger, og roe oss ned og akseptere Hans vilje, overlate oss til Ham i tro slik at stormer kan stilles i ro på Hans ord. Vi blir våkne og oppmerksomme. Ikke gjennom noen kraftanstrengelse, men gjennom varsomt å slippe tak på alle spenninger, opphisselse, uro, bekymringer og selvmedlidenhetens plage. Når alt dette forlater oss blir vi oppmerksomme på Herren, vi blir bevisst Hans nærvær, som er utgangspunktet til all fred og styrke. Under bønnens første stadium sitter vi altså bare ned og slapper av. Slipp sakte og bevisst tak i all spenning. Søk varsomt å bli klar over Guds umiddelbare og personlige nærvær.